Årsaken er at Fylkestrygdekontoret i Hordaland allerede har brukt opp midlene som var satt av i år til enkle, medisinske inngrep på private klinikker. Derfor har fylkestrygdedirektøren inntil videre beordret full stopp av henvisning av pasienter til ordningen Kjøp av helsetjenester.

— Dette er en ytterst beklagelig situasjon. Vi har inntrykk av at alle parter, ikke minst pasientene, var fornøyd med ordningen, sier fagkoordinator Gunn Marit Strisland ved Fylkestrygdekontoret i Hordaland.

Fryktet konsekvenser

Harry Balestrand (52) har vært industrirørlegger i 25 år, med mye skruing og løfting i arbeidet. Han er en av dem som har nytt godt av ordningen. I begynnelsen av februar begynte han å merke smerter i skulderen og nummenhet i de to ytterste fingrene. Han fikk først beskjed om at det ville ta seks måneder før han kunne komme til undersøkelse. Å vente på operasjon ville tatt ennå lengre tid. Men da legen spurte, var han svært interessert i å komme tilbake i arbeid så fort som mulig.

— Allerede en måned senere lå jeg på operasjonsbordet, sier Balestrand som er imponert over servicenivået både hos legen og trygdekontoret i Loddefjord.

— Hva synes du om at det nå blir stans i ordningen?

— Helt horribelt med tanke på hva jeg måtte ha gått gjennom dersom jeg skulle gått sykemeldt i lengre tid.

Han trives i jobben, er glad for å være tilbake og er redd det kunne fått konsekvenser dersom han skulle gått langtidssykemeldt.

— Ved innskrenkninger kunne jeg ha blitt den første som måtte gå, sier han.

Inn i helsekøen

Hordaland fylke fikk for i år tildelt 6,2 millioner kroner til kjøp av helsetjenester. At det nå blir stopp betyr at en rekke pasienter havner på sykehusenes ordinære ventelister. Dermed tar det lengre tid før pasientene blir behandlet, og følgelig friske igjen, med mindre de betaler inngrepene av egen lomme.

Da Stortinget vedtok ordningen Kjøp av helsetjenester, var meningen at det skulle være et permanent, landsdekkende tilbud til sykmeldte. Slik er det altså ikke i Hordaland for tiden.

Færre blir hjulpet

— Det eneste som kan rette på dette, er mer penger. I samarbeid med Rikstrygdeverket arbeider vi med å lete etter flere midler, sier fagkoordinator.

I dag er det ingen som kan si når ordningen eventuelt kan gjenopptas. Fylkestrygdekontoret har orientert trygdekontorene i kommunene om at Hordaland under ingen omstendigheter vil få tilstrekkelig med friske midler til å opprettholde samme aktivitet som frem til nå.

Fylkestrygdekontorets avtalepartnere har de siste par årene foretatt en rekke enklere inngrep hos pasienter som har fått innvilget kjøp av helsetjenester. Mandel- og polypp-operasjoner, kneinngrep, ulike former for ortopedi, snorkeoperasjoner og undersøkelser for hjerte- og karsykdommer er de mest vanlige diagnosene som kommer inn under ordningen.

— Det er ingen tvil om at ordningen for mange har resultert i vesentlig kortere behandlingstid, sier Gunn Marit Strisland.

Kjøp av helsetjenester er finansiert gjennom sykepengemidler. Filosofien er at pasientene skal komme hurtigere ut igjen i arbeidslivet, og dermed korte ned på behovet for statlige tilskudd til lønn under sykdom.

TILBAKE I JOBB: Harry Balestrand er glad for å være tilbake i jobb. Om ikke legen og trygdekontoret hadde engasjert seg, hadde han fortsatt vært sykemeldt.<p/>FOTO: RUNE SÆVIG