Av Thorleif Næss

I forbindelse med den terror som den forestående krigen vil innebære, og den terror som vil følge etter, er det imidlertid viktig å forstå de underliggende og langt farligere kreftene bak utviklingen. I første rekke er George Bush en talsmann for de multinasjonale selskapene og det militærindustrielle kompleks. Den truende krigen skyldes ikke at Saddam Hussein er en demonisk despot.

Årsakene til krig er først og fremst USAs enorme behov for olje for å opprettholde «the american way of life». Denne enormt ressurssløsende livsstilen er faktisk truet. Ikke av Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen, men av USAs manglende makt og kontroll over oljekildene. Om Saddam Hussein mot formodning skulle gå i eksil, så vil USA likevel invadere og ta kontroll over olje og land. De milliarder av dollar som denne krigen vil koste vil nok bli betalt av den oljen som USA på denne måten får kontroll over. Når slikt skjer i mindre målestokk kalles det væpnet ran.

En annen viktig årsak til krig, er krisen i amerikansk og internasjonal økonomi. For Bush, og den makteliten han representerer, er en ytre fiende nødvendig for å avlede oppmerksomheten fra stagnasjon og nedgang i økonomien.

På tross av rentenedsettelser, og «patriotiske» kampanjer for å øke det private forbruket, er utsiktene for amerikansk økonomi svært dystre. En konstruktiv statlig motkonjunkturpolitikk kunne vært en måte å møte krisen på, men Bush ble ikke valgt for å øke budsjettene til velferdsformål. Han ble valgt for å gi skattelettelser til de mest velstående.

Likevel driver faktisk Bush-administrasjonen en absurd form for «motkonjunkturpolitikk», nemlig ved å blåse opp militærbudsjettet. Bevilgninger til våpen i det «godes» kamp mot «ondskap og terror» trenger ingen begrunnelse i USA. Derfor er USAs krigsmaskin nå større og farligere enn noen gang.

Det ligger en absurd logikk i dette. De enorme investeringene som har vært gjort i forskning, utvikling og produksjon av stadig mer sofistikerte våpen og våpensystemer, skaper nye arbeidsplasser og styrker det militærindustrielle kompleks. I den stagnerende amerikanske økonomien er våpenindustrien en «næring» i vekst. Våpnene produseres selvsagt ikke for lager, men for bruk og salg.

Gjennom den proklamerte «evige» kamp mot terrorismen vil nok USA sørge for å få brukt sine våpen. Spørsmålet for oss er om USAs kriger fortjener vår støtte.