Av Ragnar Skålevik, Student

Gøril Andreassen skrev et innlegg i BT den 11.02.2003 hvor hun kritiserte universitetetenes feighet ved ikke å ta stilling til en eventuell Irak-krig. Jeg er personlig av den oppfatning at ved institusjoner hvor det finnes mennesker med meninger på både pro— og kontra-siden av formuleringen «Vi bør gå til krig mot Irak», bør institusjonen forholde seg nøytral. Men det er ikke hennes meninger vedrørende dette jeg velger å kritisere Gøril Andreassen for. Det jeg imidlertid setter spørsmålstegn ved er følgende: «Å ikke ta stilling er også en form for meningsytring. Å tie er å samtykke» Jeg sier ikke at dette er feil. Jeg sier bare at det er en ufullstendig formulering, som ikke gir meg noen mening. For Andreassen har ikke samtidig gjort det klart hva universitetene har samtykket i med sin fortielse. Det er selvinnlysende sant at det ikke bare er formuleringen «Vi bør gå til krig mot Irak» universitetet har tiet om, men også, samtidig og i samme henseende, antitesen til, eller negasjonen av denne formuleringen, nemlig; «Vi bør IKKE gå til krig mot Irak». Konklusjonen blir dermed at det universitetet har samtykket til med sin fortielse er: «Man bør, og bør IKKE gå til krig mot Irak», hvilket er en forutsetning for å forholde seg nøytral om et slikt stridsspørsmål.