(En morsom betegnelse som jeg faktisk lo godt av — 5 poeng til herr Skålvik for denne vittigheten!). Men dette må da ifølge Skålvik innebære at alle de millioner av mennesker rundt omkring i verden som protesterer mot USA og Storbritannias folkerettsstridige krig mot Irak også har «blendingsgardinen» nede? I så fall er jeg i godt selskap, men hva med «selskapet» Skålvik og hans meningsfeller befinner seg i - sammen med krigshisserne George W. Bush, Donald Rumsfeld, Dick Cheney og Paul Wolfowitz - militærindustriens håndgangne menn? Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er! Uansett, hva hjelper det å ha blendingsgardinen fratrukket dersom man lukker øyne (og ører) og ikke er villig til å se ut?

Krigsmotstander, ja - fredshyklere? Nei. Storparten av oss som er imot krigen mot Irak (og jeg tror faktisk vi er i flertall) er neppe 100 prosent pasifister. Dersom vårt land ble angrepet av fremmede makter slik Irak nå er blitt, er jeg overbevist om at de fleste av oss ville grepet til våpen for å forsvare våre landsmenn, vår slekt og venner, vår familie og oss selv. Det er en ganske vesentlig forskjell mellom forsvar og angrep!

Tilhengerne av krigen mener det ikke finnes noe alternativ til den, eller at alternativet i så fall ville være enda verre. Jo, det finnes alternativer, både til denne og andre kriger - til krig og konflikter i sin alminnelighet! Arbeidet til våpeninspektørene begynte å bære frukter, men USA var ikke interessert i at det skulle lykkes. USA var kun interessert i å få leke krigsspillet sitt, å få prøvd ut sine nye og imponerende, høyteknologiske drapsvåpen, og regnet med lett match mot en totalt underlegen fiende. Etter bare tre døgns krigføring trodde haukene i Pentagon at det hele skulle være over. Resultatet er blitt ganske annerledes enn krigsplanleggerne hadde forestilt seg - amerikanerne er slett ikke blitt mottatt med jubel og klingende fanfarer av folket de skulle «befri», og irakerne slåss innbitt mot overgriperne.

Hvor mange slike hjerteskjærende og rystende bilder skal vi se og historier skal vi lese som om den stakkars fireårige jenten i Irak som fikk sin mor drept, sin far såret og selv ble skutt i det ene øyet i en kryssild, før maten setter seg fast i halsen også hos krigstilhengerne slik at også de sier stopp? Stopp galskapen før det er for sent! Til og med britiske offiserer, USAs allierte, kritiserer for øvrig nå amerikanerne for arroganse og unødig brutalitet i krigen. Begynner det ikke snart å ringe noen bjeller hos dem som fortsatt elsker Amerika? I likhet med en tidligere innsender anbefaler forresten også jeg - spesielt krigstilhengerne - å se den utmerkede og tankevekkende dokumentarfilmen «Bowling for Columbine». Likeledes anbefales den satiriske protestsangen «If you cannot find Osama ... (bomb Iraq!)» som finnes på internett.

Amerikanerne har fortsatt ikke funnet spor av slike masseødeleggelsesvåpen som de hevder Irak er i besittelse av. Bare vent, de vil nok bli «funnet»! Propagandamaskineriet arbeider sikkert for fullt nå, og hva gjør det vel om man dikter opp en løgn eller to som kan rettferdiggjøre krigen? Slikt er gjort før, og med stor suksess.

Jeg slutter meg ellers fullt ut til innsenderen Thomas Owren som i et utmerket leserinnlegg i BT 1.4., «Om USA og veien videre», lister opp syv dystre spådommer om hvilke konsekvenser krigen mot Irak kan få. En åttende og enda mer skremmende mulighet kan være denne: USA, den paranoide og schizofrene kjempen på leirføtter blir stående ensom og helt alene, og den tredje verdenskrigen bryter ut - USA mot resten av verden. Dette kan i så fall bety slutten på vår sivilisasjon!

Ronald Rørvik