Det saken dreier seg om, er om folk som sogner til de to skolene skal få bestemme språkform for sine egne barn. Opplæringsloven har som utgangspunkt at dette er en rettighet som flest mulig borgere i dette landet skal ha. Imidlertid vet vi at lover og forskrifter i enkelte tilfeller kan få høyst udemokratiske følger, slik vi har sett ved de to aktuelle skolene i Åsane.

Det er imidlertid ikke snakk om å «radere ut» nynorsk, hvilket man kan få inntrykk av i Einar Noremarks innlegg i BT 10.6. Etter at en skole er gått over til bokmål, vil nynorskforeldrene ha nøyaktig samme rettigheter som bokmålsforeldrene har i dag. Det vil si at minst 10 nynorskelever har krav på å få egen klasse med nynorsk som hovedmål. Forskjellen er bare at flertallet nå får anledning til å bestemme hvilket hovedmål skolen skal ha. Det er demokrati i praksis.

Å snakke om at nynorsk tar bedre vare på kultur, dialekt og egenart enn bokmål, er etter vår oppfatning ikke riktig. Her kan vi bare ta Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet som eksempler. Der er nynorsk omtrent forsvunnet, men ingen vil vel hevde at det er noe i veien med kultur, dialekt og egenart i disse områdene. Heller tvert imot!

I sitt innlegg hevder Noremark at regionalt sett er nynorsk dominerende. Vi vet ikke hvilken region han sikter til. Nynorsk er i alle fall ikke dominerende verken i Hordaland, Bergen eller Åsane. Tallenes tale er klar: Etter nynorsk tilbakegang siden 1943, er det nå kun i Sogn og Fjordane at nynorsk har flertall i befolkningen.

Videre er Noremark bekymret for at folk flest kanskje ikke forstår innholdet i de litterære verk som foreligger på nynorsk. Å hevde at man må ha nynorsk som hovedmål i grunnskolen for å ha glede av disse verkene, synes vi er å undervurdere folk. Vi tror at de aller fleste — også bokmålsbrukere - forstår nynorsk. Det er jo nettopp dette som er nynorskens dilemma: Etter hvert som nynorsk er kommet nærmere bokmålet, er det stadig flere som stiller spørsmålet om vi egentlig har behov for to nesten like skriftspråk. Men, utgangspunktet for avstemningen mandag er klar: Vi har to målformer i dette landet, og vi kan derfor konsentrere oss om å sørge for at flest mulig kan velge fritt mellom de to.

I et innlegg i BT den 30.5. sier Endre Brunstad i Noregs Mållag at det er ille at bokmålstilhengerne ikke kan se verdien av nynorsk i bergensskolene. Bakgrunnen er - ifølge Brunstad - at nynorsk i skolen « tryggar rettane til nynorskbrukarar» i Hordaland. Der avslører han en interessant side ved Mållagets argumentasjon. Mållaget vil ha mest mulig nynorsk i skolen av hensyn til nynorskens fremtid, ikke av hensyn til elevenes fremtid! Her må hver og en avgjøre om dette er sammenfallende interesser, og hvis ikke: hva som er viktigst.

Mange språkavstemninger er avgjort i nynorskens favør fordi nynorsktilhengerne er flinkere enn bokmålsfolket til å mobilisere. Til dem som sogner til Kyrkjekrinsen og Hordvik skoler vil vi derfor si: Det er fortsatt foreldrene som er hovedansvarlig for barnas opplæring. Benytt stemmeretten mandag, og la ikke andre bestemme hvilket hovedmål din lokale skole skal ha i fremtiden.

Lykke til!

Steinar Øksengård, formann i Bokmålsforbundet