Av Arne Sortevik,

stortingsrepresentant, Frp

Med statsminister Bondevik i spissen skryter regjeringspartiene av at denne regjeringen «leverer varene».

Sannheten er at denne regjeringen leverer mange feilvarer og mange varer med fin innpakning men uten reelt innhold; «tomme pakker»!

Blant de åpenbare «feilvarene» er Dåpsopplæring og Lov om frittstående skoler der innhold, rammer og finansiering er vedtatt i Stortinget med hjelp fra SV!

Eksempler på «varer» uten innhold er det mange av. Ett eksempel er regjeringens manglende oppfølging av Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning.

Landets universiteter har tydelig dokumentert at det mangler hele 140 mill kroner i lønns— og priskompensasjon for 2002 - kompensasjon som skulle utbetales i forbindelse med overgang fra brutto til nettobudsjettering for universitetene.

Fagstatsråden for Utdanning har bekreftet at det ikke er ulikt syn på regnestykkene. Likevel kom det ikke penger fra regjeringen i revidert statsbudsjett for 2003. Frp fikk kun følge fra SV når det gjelder forslag om å gi universitetene disse pengene som skal gå til oppstart og gjennomføring av Kvalitetsreformen.

Manglende penger er et slag i ansiktet på studenter og universitetsansatte - og setter hele reformen i fare!

Et annet eksempel er regjeringens manglende satsing på investering i veibygging. Landet er overfylt av viktige veiprosjekter som er klar til byggestart.

Statskassen er overfylt av oljepenger som kan investeres.

Det er utrolig at regjeringen ikke vil invester mer i veibygging i Norge; uten sammenligning antagelig den mest lønnsomme investering vi som nasjon kan gjøre! Hvorfor er det bedre å ha anleggsarbeidere i arbeidsledighet enn i arbeid på veianlegg? Veibygging er investering - arbeidsledighetspenger er utgift. Om ikke sosialøkonomene i Finansdepartementet klarer å se muligheten i denne forskjellen burde landets statsminister kunne klare det.

I regjeringspartienes «vareopptelling» er det meste talt med. De enkleste selvfølgeligheter som ikke skaper debatt eller uenighet i Stortinget trengs åpenbart på regjeringens liste for å skape inntrykk av «handlekraft». Men når også de saker som Stortinget har gitt et annet innhold og en annen retning telles med på «skrytelisten» blir det tydelig at en regjering som er mest opptatt av å være i regjering er på hemningsløs jakt etter «resultater». Kan det være dette som ikke overbeviser velgerne?