Dette skjedde på Haukeland sykehus sin kvinneklinikk i 1990. Onsdag 27. mars trykte BT et leserinnlegg fra medisinstudent Jan Egil Romestrand hvor han kaller Studvests artikkel for oppspinn og et «journalistisk» makkverk.

Det er hyggelig at Romestrand lar seg engasjere av Studvest. Det er imidlertid skuffende at studenten i sin iver etter å tilbakevise Studvests veldokumenterte artikkel, presenterer BTs lesere for opplysninger som er uriktige. Dette ifølge den som er ansvarlig for undervisningen på Kvinneklinikken.

Romestrands hovedpoeng i innlegget er at Studvests artikkel ikke har bunn i de faktiske forholdene ved medisinsk fakultet. Han begrunner det med at: Både i 1990 og i dag mottek pasientane før dei blir innlagt eit informasjonsbrev der det står at «legestudentar vil delta ved prosedyren». Sjefen for Kvinneklinikken har overfor Studvest flere ganger opplyst at slike brev ikke ble gitt til pasienter i 1990. Det gjøres imidlertid i dag fordi Helsedepartementet midt på 1990-tallet påla Universitetssykehusene å lage et skriv med presiseringer av retningslinjene for når studenter kan være til stede. Departementet hadde registrert flere klager på at de etiske rutinene ikke var gode nok på universitetssykehusene. I brevet legges det særlig vekt på at det utvises varsomhet i forbindelse med gynekologiske og psykiatriske undersøkelser. Når departementet så seg nødt til å utarbeide slike formelle retningslinjer, er det vel nettopp fordi universitetssykehusene ikke allerede hadde gode nok interne retningslinjer.

Sjefen for Kvinneklinikken, Roar Sandvei, opplyste også til Studvest at selv om et slikt informasjonsbrev eksisterer i dag, er det likevel legene på Kvinneklinikken sitt ansvar å spørre hver enkelt pasient om legestudenten kan delta under den aktuelle undersøkelsen. Ifølge flere legestudenter Studvest har snakket med, er det likevel noen leger som bare spør pasientene om det er greit at legestudenten er «til stede», slik det også fremgår av Studvests artikkel. At Kvinneklinikken ikke har fått noen klager fra pasienter, kan jo blant annet skyldes at de lå i narkose da abortinngrepene skjedde.

Førsteamanuensis ved det medisinske fakultetet og foreleser i etikk, Ole Fritjhof Norheim, sto i Studvest frem med navn og fortalte at han selv var med på å undersøke abortpasienter som ikke hadde gitt samtykke til at det var greit, da han hadde praksis på Kvinneklinikken i 1990. Og som Romestrand selv påpeker, er dette et overgrep. Men Romestrand har behov for å mistenkeliggjøre troverdigheten til denne kilden ved å påstå at Studvest her har latt seg bruke av en foreleser som ønsker høyere bevilgninger til sitt forskningsfelt. Ettersom det ikke var foreleseren som kom til oss med saken, men vi som ba ham om en kommentar, er dette en meget drøy og urimelig påstand fra Romestrand. Om en ikke skal kunne intervjue en etikkforeleser om etikk, hva skal en da kunne intervjue ham om?

Romestrand mener at Studvest har brutt god presseskikk i sin dekning av gynekologisaken. Heldigvis er det opprettet et organ som heter Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er dette organet som dømmer i slike spørsmål, slik at tilfeldige medisinstudenter skal slippe å synse om god og dårlig presseskikk. Vi oppfordrer Romestrand til å ta kontakt med dette organet om han tror god presseskikk er brutt, for å få en grundig gjennomgang av saken slik at han selv slipper å dra forhastede konklusjoner.

NRK Dagsnytt laget en oppfølgingssak til Studvests artikkel, hvor de intervjuet den som var ansvarlig for undervisningen ved Rikshospitalet. Han kunne i likhet med sin kollega i Bergen ikke avvise at overgrep hadde skjedd, i motsetning til student Romestrand. Studvest er stolt over å ha satt denne saken på dagsordenen.

Forståelig nok hender det at en medisinstudent kan tråkke feil i iveren etter å beskytte sitt fag. Om artikkelen har økt bevisstheten rundt et etisk dilemma ved det medisinske fakultetet, er Studvest fornøyd.

Av Ingrid Åbergsjord, ansvarlig redaktør i Studvest

Kristian Aas, nyhetsredaktør i Studvest