Vi skal altså som leger bli flinkere til å yte passiv dødshjelp for å spare på helsebudsjettet!

Nå tror jeg det er på tide at min kjære kollega begynner å reflektere litt over hvilke signaler han sender ut til pasienter, pårørende og kollegaer. Har du tenkt over hvor mye angst du legger igjen hos disse gruppene med dine utspill?

Jeg har selv over 30 år bak meg som samfunnsmedisiner, spes. I allmennmedisin og psykiatri. For to år siden måtte jeg selv igjennom en svært langvarig og alvorlig sykdom, behandlingen har vært stoppet flere ganger både av budsjettmessige og andre grunner. Takket være mine dyktige og fantastiske kollegaer på hematologisk avd. St. Olav i Trondheim, er jeg i dag erklært for frisk og har et normalt liv som jeg kan glede meg over hver dag. Med total beinmargssvikt, en sepsis med resistente bakterier og en hjerneblødning var jeg ikke levnet mye håp.

Heldigvis falt jeg ikke i hendene på deg og takk for det.

De fleste av mine kollegaer er oppegående nok til å vite når de skal avslutte behandlingen av en døende pasient. Det trenger vi ikke dr. Husebø til å undervise oss i. Men hvis vi skal begynne å skjele til budsjettene når vi tar slike beslutninger, ja, da er vi ute på et svært farlig skråplan. Hvis dette er dr. Husebøs virkelige mening så er det så alvorlig at det er en sak for legeforeningens etiske råd.

Hvilke tanker tror du dine pasienter på Røde Kors-hjemmet gjør seg etter dette utspillet ditt? Tror du de sover godt? Av alt du har prestert hittil så er dette det verste. Og du er på vei inn i bystyret? Skrekk og gru. Du bør snarest gå ut med en dementi eller en korreksjon av det du har sagt ellers bør saken få et etterspill.

Nan Arvidsson, spes. I allmennmed., samfunnsmed. og psykiatri