Utgangspunktet er et annet oppslag i BT 28. februar, der ansatte ved NTNU uttaler at studentene har stadig dårligere forkunnskaper i matematikk.

Sæthre påpeker at resultatene ved begynnerkursene i matematikk ved Universitetet i Bergen høsten 2001 var bedre enn for noen få år siden. Hvordan henger dette sammen med begredelighetene som rapporteres fra Trondheim? Er det slik at det er den tradisjonelle undervisningsmetoden ved universitetene det er noe galt med, og bare denne justeres litt, så er problemene med studentenes matematikkbakgrunn løst?

Ved Matematisk Institutt, Universitetet i Bergen, tror vi nok dessverre at det er helt reelt at matematikkbakgrunnen til studentene som kommer fra videregående skole, har gått nedover de siste årene. Vi mener at våre kolleger ved NTNU, samt Bergens Tidende, fortjener honnør for at de henleder oppmerksomheten på dette. Vi har ingen grunn til å tro at det er noe galt med undervisningen ved NTNU.

Ved vårt lærested har vi innsett at studentenes bakgrunn ofte er svak, og tatt utgangspunkt i dette. Studenter med særlig svak matematikkbakgrunn har fått et eget undervisningstilbud. Når disse ikke lenger «regnes med» i strykprosenten, vil denne gå ned. Tettere oppfølging i startfasen og sterk vektlegging av trening på eksamensrelevante oppgaver gjennom hele semesteret, har bidratt til lavere strykprosent.

Det er grunn til å glede seg over at færre begynnerstudenter nå stryker hos oss, og at overgangen fra videregående skole til universitetslivet er blitt mindre brå. For oss vil det selvsagt være viktig å fortsette arbeidet med å gjøre det beste ut av situasjonen, og de studentene vi faktisk har.

Det er likevel ingen tvil om at det trengs et kursskifte for å forbedre opplæringen innen matematikk i skolen. Vi ønsker en debatt om hvordan en kan få dette til velkommen. Reportasjene om sykdomstegnene som nå registreres, også blant begynnerstudentene ved NTNU, er et godt bidrag til dette.

JARLE BERNTSEN,

FUNGERENDE INSTITUTTSTYRER VED

MATEMATISK INSTITUTT,

UNIVERSITETET I BERGEN