Av Reidar Kaarbø

Lengden på nye dagpengevedtak er redusert fra 156 uker til 104 uker. Det betyr at tryggheten om å få en beskjeden arbeidsledighetstrygd er redusert med en tredjedel. Det betyr for noen ett år nærmere å måtte selge leiligheten og gå på sosialen.

Men ikke bare det. Med et pennestrøk har de kuttet 1/10 av ledighetstrygden. For ledige over 8 uker har man hatt «feriepenger» på 9,5 prosent av fjorårets dagpenger utbetalt i februar. Denne utbetalingen er nå fjernet for vedtak gjort etter 1. januar i år. Media har latt det hele gå relativt upåaktet hen.

Jeg forstår politikerne så godt. Etter at de i fjor ga de rikeste 16 milliarder i skattelette, etter å ha bestilt fregatter for 30 milliarder i Spania, etter å ha vedtatt utbygging av Bjørvika med 7 milliarder, etter å ha planlagt innkjøp av jagerfly for 20 milliarder og med planer for ytterligere 10 milliarder i skattelette der de rikeste ser ut til å komme best ut — da må det jo strammes litt inn noen steder. Hva er da mer naturlig enn å ta nettopp fra de gruppene som ikke har råd til plagsomme lobbyister?

Det spiller jo ingen rolle for våre stortingsrepresentanter hva som skjer med ledighetstrygden, denne trygden er jo likevel altfor dårlig for dem. Derfor har de vedtatt en romslig sær-arbeidsledighetstrygd for politikere som kan tre i kraft når de selv mister jobben i tillegg til de andre særreglene for politikere. Dette minner om regimer vi ikke ønsker å sammenlikne oss med.

Når Bondevik-regjeringen synes å mangle evne til prinsipiell etisk og langsiktig tenkning får vi slike skiller mellom A- B- og C-mennesker. Likevel undrer dette meg litt med tanke på valget: Vil regjeringspartiene virkelig ikke ha noen av stemmene til alle dem som er eller blir eller kan bli arbeidsledig?