Av Evy Hovland

Jeg — sikkert i likhet med alle andre - ble dypt sjokkert over den bestialske handlingen som ble utført da en ung mor og hennes nyfødte barn brutalt ble «meiet» ned i Olsvik. Alle kan vel sette seg noenlunde inn i hva den lille familiens nærmeste er påført av lidelser og sorg, noe de må leve med resten av livet. I tillegg til belastningen med å gå igjennom en rettssak, må de blant annet lese i dagspressen at forsvareren til den drapsdømte uttaler at det var for mye «føleri» i denne saken. I en sak av denne karakter burde forsvareren valgt sine ord med mye større omhu. Jeg oppfatter det nærmest som en hån mot ofrene og deres pårørende. Saken er så gruoppvekkende at det aldri kan bli for mye følelser her. I forhold til folks vanlige rettsoppfatning er jo denne saken ganske opplagt, men uansett forbrytelse har alle rett på forsvar. Men det vanlige i straffesaker i dag - slik jeg oppfatter det - er jo at skyldspørsmålet nærmest blir pulverisert. Slik jeg forsto pressens dekning av saken, prosederte forsvareren - til og med i en så opplagt sak som denne - på at den siktede nærmest var uskyldig!

Jeg leser nå med forskrekkelse i dagspressen at det siste utspillet til forsvareren er at det må oppnevnes nye rettspsykiatriske sakkyndige. Dette fordi forsvareren mener at de sakkyndige som la frem sin erklæring i tingretten ikke har opptrådt objektivt!

At denne saken skal «tværes» ut enda mer virker ganske uforståelig, og hvilken ytterlig belastning det er for de pårørende kan man bare tenke seg. Er det slik at advokater - uansett hvor opplagt skyldspørsmålet er - skal kunne «finne på» nye momenter for å få frifunnet sine klienter? Selv om man er forsvarer, bør vel realiteter, etikk, moral og objektivitet også være en del av en forsvarers vurderinger.

Jeg tar det som en selvfølge at representanter for advokatstanden husker høyesterettsadvokat Olav Hestenes. Han var kjent for å forholde seg til realitetene i de forskjellige sakene han førte, og ble beundret for sin høye etiske og moralske standard. Det virker dessverre som dette har glidd helt ut i dag. Men jeg tror samfunnet har mye å tjene på at etikk og moral blir gjeninnført hos advokatene - ikke minst advokatene selv, dersom den siste rest av tillit og respekt for dem ikke skal forsvinne helt.