Flere og billigere barnehager, økt kvalitet i skolen, et bedre helsetilbud og et arbeidsliv med plass for alle. Det er regjeringens hovedsatsing framover. For å nå disse målene har regjeringen allerede satt i gang et arbeid for fornyelse og omstilling av offentlig sektor. Dette er det største reformarbeidet i Norge på lang tid. Samtidig legger vi opp til en jevn og forsvarlig bruk av oljepengene som kombineres med tiltak for å styrke næringslivets konkurranseevne.

Gjennom regjeringens langtidsprogram trekker vi opp den økonomiske politikken for årene framover. Helt siden i fjor høst har vi gjennomført grundige analyser av de utfordringene som ligger foran oss. Vi har også drøftet de økonomiske utfordringene med landets fremste økonomer, og lyttet til deres synspunkter.

Analysene viser at utgiftene til pensjoner og omsorgstjenester vil øke kraftig i de neste tiårene, samtidig som inntektene fra olje— og gassvirksomheten ventes å avta. Det er derfor en bred politisk enighet om at størstedelen av de høye oljeinntektene i årene framover må settes til side for å dekke framtidige utgifter.

Oljefondet er nå på et betydelig nivå. Dette krever en klar handlingsregel for hvordan vi skal disponere pengene i årene framover. Regjeringen foreslår at vi skal ha en jevn og forsvarlig bruk av oljeinntektene hvor vi bruker om lag den årlige realavkastningen av oljefondet over statsbudsjettet. Dette er en ansvarlig bruk som vi kan sammenligne med god forvaltning av skogen: Vi hugger bare tilveksten, ikke av selve skogen. Det betyr at oljefondet vil fortsette å øke i framtida, fordi inntektene blir høye i årene som kommer.

Hvor mye som brukes hvert år blir en avveining mellom hensynet til å jevne ut svingningene i økonomien og hensynet til en jevn innfasing av oljepengene. For 2002 tilsier handlingsregelen at vi kan bruke anslagsvis rundt 4 milliarder kroner mer enn vi ellers kunne gjort.

Oljeinntektene gir oss handlingsrom for å bruke noe mer penger til å nå våre velferdsmål. Regjeringen vil ta nye løft for barn og ungdom. Vi vil bygge flere og billigere barnehager, øke kvaliteten i skolen og videreutvikle skolefritidsordningen. Regjeringen vil styrke helsevesenet og sikre gode tilbud i alle deler av landet.

Ved å føre en politikk som skal sikre et arbeidsliv for alle, vil vi motivere til arbeid framfor trygd. Vi vil redusere skatt på arbeid, blant annet ved at færre skal betale toppskatt. Ved å utnytte mulighetene i de enkelte regioner og legge ny statlig virksomhet ut i distriktene, vil vi bidra til at det skapes nye arbeidsplasser der folk bor.

Samtidig varsler regjeringen at vi i budsjettet for 2002 vil foreslå tiltak for å styrke næringslivets konkurranseevne, blant annet gjennom økte bevilgninger til forskning og til infrastruktur. Vårt hovedmål er å skape forutsigbarhet i næringslivets rammebetingelser. Nøkkelen til det ligger i en stabil økonomisk politikk.

Reaksjonene på langtidsprogrammet har vært mange. Mens fagøkonomer seg imellom tidligere har signalisert uenighet om bruk av oljeformuen, synes det nå som om det er en bred enighet at regjeringens samlede grep er fornuftig.

Det er derfor også mitt håp at Stortinget under behandlingen av langtidsprogrammet vil slutte seg til at regjeringen presenterer en god og forsvarlig bruk av våre oljeinntekter, og støtter opp om de politiske hovedgrep som er tatt.