Av Paul Merkesdal,lærerstudent

Ja vel; vi vet hvor de kommer fra. Oljetankere tapper ballastvannet fra sine tanker ut i sjøen når de fyller olje, og ballastvannet, som er fylt på andre steder i verden (denne gang ved Japan) og inneholder organismer fremmede for våre kyster. Denne gangen giftige alger. Så langt alt greit, nå vet vi hvor problemet kommer fra, og kan vel etter hvert gjøre noe med det, men det skal vi selvfølgelig ikke gjøre.

Rett utenfor kysten her på Vestlandet ligger som kjent anlegget på Mongstad, og en herværende avis kunne nylig fortelle at tankere der tapper ut store mengder ballastvann rett i havet med stor sannsynlighet for en miljøkatastrofe, forskere mener det bare er et tidsspørsmål og så videre. I Australia har man forbudt slikt, dette går vist helt greit, men i Norge forteller myndighetenes representanter at vi må respektere internasjonale kjøreregler.

Det må vi ikke!

Det vi må, er å ta vare på land og fremtid.

Dette landet er vårt, det er vårt ansvar å forvalte og beskytte det, og det er hva vi må gjøre.

Fjordsystemene i dette landet er unike i verden og fantastiske som ressurskilder. Fiske— og sjødyrlivet her er rikt og variert, og dyrebare ressurser for oss og andre, og det eneste vi må gjøre i den sammenheng er å beskytte det. Dette er innlysende og selvfølgelig, ikke å gjøre det, er dypt uansvarlig.

Rent økonomisk har saken en pussig side: Oppdrettsnæringen er en gigantisk vekstnæring i Norge (har med våre fjordsystemer å gjøre, ja) og er beregnet å bli en viktigere inntektskilde enn oljen på få år. Innen 2030 regner man med at oppdrettsnæringen vil være en større inntektskilde for oss enn det oljen nå er. For ikke å snakke om hvor mye større enn hva oljeinntektene da vil være. Altså: Rent økonomiske, selv kortsiktige økonomiske vurderinger tilsier at vi bare må få slutt på denne farlige dumpingen av ballastvann øyeblikkelig.

Å ikke gjøre det er å spille hasard med norsk økonomi og natur. De eneste tenkelige grunner til det er enten at andres økonomiske interesser regnes som mer viktige enn norske, eller at man overhodet ikke har tenkt gjennom saken.

Det viktigste prinsippet for styring av land og ressurser må være ansvarlighet, hvis ikke styrende myndigheter er det, må noen andre ta ansvar. Det burde for lengst vært reist mistillitsforslag mot sittende regjering, den må kastes.