Mens hele landet rydder kalenderen for å få med seg den samme Jespersens svar nå på torsdag, så synser vi friskt i vei.

Og jeg vil være med.

Jespersens hetsmonologer er blitt en sikker vinner, vi venter i spenning hver torsdag på hvem som skal til pers denne gangen.

Grunnen til at vi ler, er at han på bakgrunn av mediebildet av en person eller gruppe tegner en ekstrem og tendensiøs parodi i beste Stutum-stil.

Denne parodierte fremstillingen skaper vrengebilder hos oss seere som fremkaller latter. Noen syke sjeler sitter naturligvis som alltid nikkende og oppfatter det som sies som treffende virkelighetsbeskrivelse.

Silje Stangs lett måpende ansiktsuttrykk avslutningsvis har samme dramaturgiske funksjon som Totto Osvolds tafatte motsigelser til Stutums mono-dialoger.

Heldigvis for mediefrodigheten i lille Norge har vi noen representanter for en slik ekstrem-parodi-sjanger.

Tegneserien Prima Sekunda går betydelig lenger enn Jespersen, men den småabsurde utnyttelsen av tegneseriemediet treffer vel på en annen måte enn Jespersens rett-i-kamera-blikk.

Når det gjelder Bondeviks reaksjon, så kommer han til å få høre igjen både slagsmål-med-feier-lignelsen sin og «ondskapsfull»-uttrykket.

Det bør bekymre ham mer at et slikt reaksjonsmønster gjør Are Kalvøs Bondevik-parodi skremmende livfull for oss.

Denne PR-kåte litt selvhøytidelig/engstelige se-kor-hipp-i-kan-være-utgaven fra Hallo i Uken etc. har en viss brodd, i motsetning til Jespersens grenseutforskende gyterier, som så åpenbart faller på sin egen urimelighet.

TOR HUNGNES