Stipendandelen ble økt til 40 prosent av utdanningsstøtten fra og med november 2002. Totalt støttebeløp er også økt betydelig de siste årene, og i sum gjør økt stipendandel og økt støttebeløp at studenter har rimelig gode arbeidsvilkår.

Studenter har samtidig frihet og ansvar for progresjonen. Noen satser fullt og helt på å gjøre studiet ferdig på normert tid, andre bruker lengre tid, gjerne kombinert med andre aktiviteter. Det er ikke urimelig at støtten fra staten til en viss grad avhenger av fremdriften. Når studiefinansieringsordningen legger til rette for heltidsstudium og staten dekker store deler av utgiftene, er det viktig at normal progresjon følges. Studenter som bruker lengre tid får uansett utbetalt den samme støtte som andre, men må dekke en større andel selv etter endt utdanning.

Lederen i Bergen Sosialdemokratiske Studentlag, Issam Aarag, uttaler at forslaget «er et hopp tilbake til middelalderen». Aarag må ha fulgt dårlig med i historietimen. Det var faktisk Arbeiderpartiet som sikret flertall for ordningen med konverteringsstipend i 2002.

Økningen av stipendandelen var et krevende løft på utdanningssiden. I budsjettet for 2004 går samarbeidsregjeringen videre i satsingen på utdanning, og fullfinansierer Kvalitetsreformen med en budsjettøkning på 517 millioner. Den samlede bevilgningen til Kvalitetsreformen blir dermed 1144 millioner, et historisk løft for høyere utdanning i Norge. I tillegg opprettes 200 nye stipendiatstillinger i tillegg til de 200 som ble opprettet i fjor.

Regjeringen satser offensivt på forskning. Bevilgningen til FoU øker med 1,1 til 13,8 milliarder. Forskning i offentlig regi er på et akseptabelt nivå i Norge, mens forskningen totalt sett er lavere enn i OECD-området på grunn av lavere forskningsinnsats i næringslivet. Regjeringen bruker derfor 1,5 milliard på skattelettelse til forskning i næringslivet både i 2003 og 2004. Dette øker forskningsinnsatsen knyttet til pågående verdiskapning.

Samarbeidsregjeringen har tatt noen viktige valg i budsjettet. Det legges til rette for fortsatt positiv utvikling i næringslivet på kort og mellomlang sikt, ved at rente, valutakurs og lønnsvekst holdes på et lavt nivå gjennom en ansvarlig budsjettpolitikk. Samtidig er satsingen på forskning og utvikling offensiv. Med kraftig vekst i utgiftene til viktige velferdsoppgaver som for eksempel aldersomsorg og helse i årene fremover, er velferdssamfunnet helt avhengig av at politikerne klarer å prioritere verdiskapning både på kort og lang sikt.

Av Torbjørn Hansen, stortingsrepresentant Høyre