Grunnlaget for innsparingene skyldes ikke dårlig administrering av videregående skoler, men overskridelser innen helse og barnevern.

I dag er skole den største sektoren i fylkeskommunen. Nå må fylkespolitikerne vise hva de vil med sektoren. Hvilke skolepolitiske utfordringer er det som skal løses? Dette er særlig viktige spørsmål i en tid der det stilles spørsmål om fylkeskommunen sin berettigede eksistens og om det er de som skal ha ansvaret for videregående skole i fremtiden.

Flere bykommuner ønsker å få drive forsøk der de har ansvar for videregående skole. Dette kan gi en situasjon der Bergen har ansvar for sine skoler og fylkeskommunen har ansvar for de andre. Dette vil svekke fleksibiliteten og gi mer byråkrati (flere skoleeiere, elevplasser må selges og kjøpes, færre muligheter for overføring av lærere m.m.).

Skole og utdanning vil alltid være sentral i utvikling av regionen (Hordaland/Vestlandet). Det er regionens behov som må være styrende. Åpner man opp for forsøk som splitter by og land, tror jeg distriktene og Vestlandet som region vil tape på det. Det kan også slå negativt ut på fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Mulighetene for å sikre en helhetlig regional tenkning vil svekkes.

Fylkestinget i Hordaland ønsker å satse på et samarbeid med de andre vestlandsfylkene.

Hvis fylkestinget ønsker å beholde ansvaret for videregående skole, da må de vise at de er villige til å satse på kompetanseutvikling og voksenopplæring. De må også vise at de klarer å håndtere den kommende elevveksten, som er anslått til 18 prosent (3100 elever) i perioden 2002-2009. Men det motsatte skjer.

  1. Fylkesopplæringsdirektør Gunnar Dale får pålegg om å skjære ned ni millioner kroner. Eneste forsvarlige måte å gjøre dette på er tydeligvis å stramme inn i tilbudet for voksne. Det er i den sammenheng nødvendig å peke på at selv om 16 til 19-åringer har en rett til videregående utdanning, så har fylkeskommunene en plikt til også å gi ordinære tilbud til voksne. De voksne som mangler videregående skole, har faktisk også rett til denne utdanningen. Dette er et faktumet som ikke må skjules bak begrepet «Kompetansereformen». Det opplyses i BT at 700 voksne er under opplæring og 400 venter på et opplegg. På mange fagområder er det eneste tilbudet som tilbys nettbasert opplæring. Dette er ikke godt nok. På disse områdene har de voksne som foretrekker å følge ordinære klasser, eventuelt egne klasser for voksne (med redusert timetall) rett på skoleplass. Det er da ikke nødvendig å gå gjennom prosessen med vurdering av realkompetanse først. Hvis disse voksne krever sin rett vil nok noe av det varslede kuttet i klassetall ikke bli noe av.
  1. Kostnadene ved den omtalte elevveksten er ikke tatt med i økonomiplanen for 2002. Investeringsbudsjettet for nybygging av skole er blitt skjøvet frem hvert år siden satsinger for å imøtekomme elevveksten ble innarbeidet i langtidsbudsjettene.
  1. Samtidig som elevveksten vil øke, vil ca halvparten av lærerne i fylket ha nådd pensjonsalderen før 2009. Fylkestinget burde i denne spesielle situasjonen bevilge ekstra midler til opplæringssektoren for å kunne holde på erfarne lærere. I høst får vi siste skoleåret før elevveksten slår til. Utdanningsforbundet Hordaland har gitt innspill til politikerne der de oppfordres til å møte denne situasjonen med å gi noen av de lærerne som har vært lenge i skoleverket, tilbud om lønnet etterutdanningspermisjon slik at yngre lærere kan overta og slippe å forlate skolen akkurat i år. Dette ville være å slå minst to fluer i en smekk. Faglig oppdatering, opplæring i IKT og nye pedagogiske metoder vil sikre kvaliteten og styrke skoleutviklingen. Det er god personalpolitikk både overfor dem som får etterlengtet etterutdanning, og de som slipper å se seg om etter annet arbeid. Unge med høy kompetanse kommer sjelden tilbake til skolen hvis de først har forlatt den.

Politikerne må gi skoleadministrasjonen rammer til å gjennomføre slike tiltak

Konklusjon:

  1. Gi opplæringsdirektør Gunnar Dale de 9 millionene han trenger til fortsatt å gi tilbud til voksne elever.
  1. Utarbeid nytt investeringsbudsjett som tar reelt høyde for elevveksten.
  1. Gi opplæringsavdelingen noen ekstra millioner til etterutdanningsprosjekter for skoleåret 2002/2003, slik at kvaliteten kan styrkes og skolene er forberedt til å ta imot elevøkningen som kommer.

Av Audhild Tveiterås, seksjonsleder for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Hordaland