Det er jo et år siden sist og da er det på tide å komme med noen oppstøt. I BT 21. juli kommer han med en del anmerkninger som virker provoserende på undertegnede.

Først av alt: at oppslutningen om returkartong skyldes BIR er jeg helt uenig i. NMF har gått i bresjen for å torpedere innsamlingen av sortert avfall her i Bergen, uforståelig av hvilken grunn. At dette også sammenfaller med medieoppslag om at melkekartonger finnes på svenske avfallsplasser, samt at papir sendes til Kiruna for forbrenning, trekker i samme retning. At man av og til setter spørsmålstegn med innsamlingens verdi i miljøsammenheng er ikke BIR skyld i. Verre er det at NMF sprer informasjon som er direkte feil.

16 mai i fjor inviterte NMF og Greenpeace til et anti-forbrenningsmøte på Stend Jordbrukskole. Dagen var litt uheldig, med en tilskuerskare på omlag seks. Greenpece og NMF til sammen utgjorde omtrent det samme antall. Pressen og Oddekalv glimret med sitt fravær.

La det med en gang være sagt: dette var et velregissert innlegg i debatten om forbrenningsanlegg. Professor Connett var meget dyktig og overbevisende, ja så overbevisende at man etter hvert ble mistenksom på alle hans påstander. Der ble fremlagt haugevis av bevis på hvor galt og giftig alle verdens forbrenningsanlegg var, men tallmaterialet var etter det jeg kunne se litt gammelt. Ja, så gammelt at det i alle fall ikke hadde gyldighet når det gjelder Rådalsanlegget.

Da undertegnede forklarte at han i Teknisk Ukeblad for et år siden kunne fortelle at 60% av dioksinet i Norge kommer fra vedfyring, og 6% fra forbrenningsanlegg, ble professoren ganske opphisset og uforskammet. Han trodde en stund jeg var ansatt hos BIR. Det som slett ikke nevnes er at med de nye regler for forbrenningsanlegg komme dioksin utslippene til å bli redusert til 1% av det samlede utslipp i Norge (TU 1-2002).

Men med dioksinutslippstabeller som viste verdier tusen ganger høyere en dagens utslipp, fortsatte han sitt foredrag. Og det selv etter at jeg hadde gitt ham de tallene som gjelder i dag, og de som skal gjelde etter de nye EU regler. Da ga jeg opp.

Han fremsatte flere provoserende påstander både om dioksiner og prøvetaking av luft. Det ble blant annet sagt at i forbrenningsanlegg brennes dioksin som fritt avfall under de offisielle testene. Jeg spurte om han kjente til noen tilfeller der dette skjedde hos oss, men han måtte innrømme at han ikke kjente noe til Rådalsanlegget.

Hele foredraget at dette var i stil med Miljøvernforbundets vanlige praksis. Dokumentasjonen og påstandene var ikke helt oppdatert. Dessuten hadde han ingen tabeller eller dokumentasjon som gjaldt Norge i det hele tatt. Han brukte også anledningen å fortelle at England, som det eneste land i Europa utenom oss, bygger mange forbrenningsanlegg. Vi vil om en stund få all dritten over til oss, som han sa. Men skal ikke de også følge EU regulativet?

Nerven i hele foredraget var resirkulering, og det ble lovprist. Imidlertid sitter man med det inntrykket at det koster å resirkulere. Og hvis utgiftene er større en det man får for produktet, skapes ofte nye problemer som naturligvis ikke ble nevnt. Transport av de forskjellige fraksjoner i en resirkuleringsprosess med bruk av diesel ble helt ignorert.

Det er derfor litt underlig at Miljøvernforbundet kjører så hardt på at forbrenningsanlegget skal nedlegges. Det eneste som driver dette arbeidet frem er at man trenger oppmerksomhet, inntekter og medlemmer. Men det er nå slik her i verden at presser man sitronen for hardt, sprekker den. Det ser ut til at det er skjedd denne gangen.

Fremmøte på Stend viser dette. Selv om 16 mai er en dårlig foredragsdag, kan det ikke stikkes under stolen at folk er luta lei alt skittpratet rundt anlegget.

Jeg vil anbefale NMF å samarbeide med BIR i stedet for å drive en kontinuerlig vendetta mot dem. Anlegget er kommet for å bli. Det vet NMF. Så hvorfor denne hetsen? Har NMF glemt hvorledes vi hadde det for ti år tilbake? Det vet jeg, for jeg bor der.

Arne Kristian Knudsen