Man har høstet stortare flere steder langs norskekysten i en 4-5 års syklus siden 1960-tallet. Mens skogen på land trenger 70-120 år på å fornyes trenger taren få år før den er utvokst og kan høstes igjen. Hvordan kan Oddekalv forklare dette? Er man prinsipielt imot en bærekraftig utnytting av en ressurs med mange anvendelsesmuligheter eller er det andre årsaker som ligger bak engasjementet?

Veldig mye fingertare og stortare døde i fjor på grunn av varmen. Det samme skjedde i 1997 og er uavhengig av høstingen. Spesielt mye tare har forsvunnet på berg som heller mot syd i poller og andre grunne områder med lite strøm og kaldt vann fra storhavet.

Kan Oddekalv forklare hvordan en stor taretråler kan operere på 80 centimeters dybde? Har han sjekket om det er fingertare eller stortare som er forsvunnet? Fingertare vokser i en smal sone over stortaren og høstes ikke maskinelt i Norge i dag.

Oddekalv bør drive med det han er god til; gjenbruk av bygningsdeler, og overlate forskning og forvaltning av kystens ressurser til kompetente institusjoner som Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Fiskere bør slutte å avlede oppmerksomheten fra egne problemer og snusk ved å komme med udokumenterte beskyldninger mot andre. Mens fisket er usikkert er tareressursene en relativt stabil ressurs som kan høstes året igjennom og om igjen og om igjen i det uendelige. Kan det være god gammeldags misunnelse som ligger bak beskyldningene?

Man kan ikke drive skogbruk uten å hogge trær.

JAN HAUSKEN, MSC I JORDBRUK, MILJØ OG UTVIKLING, TERTNES