Vårt forslag til et nytt bidragsregelverk er et resultat av en avveining mellom millimeterrettferdighet og hva som er praktisk håndterbart. Det viktigste er at vi får et mer rettferdig og tidsriktig regelverk, og jeg er glad for at vi har fått til et forslag som også opposisjonen på Stortinget er fornøyd med. Noen vil hevde at flere komponenter øker konfliktnivået. Mitt utgangspunkt er det motsatte. Et regelverk som oppfattes som rettferdig vil kunne dempe konfliktene mellom foreldrene.

Vi har lagt vekt på at det ikke skal åpnes for skjønn og merbyråkrati når barnets underholdskostnad skal fastsettes. Underholdskostnadene er beregnet til faste satser som gjelder for alle og det vil således ikke være rom for skjønn eller individuelle hensyn ved fastsettelsen av underholdskostnaden. På denne måten unngår vi konflikter mellom foreldrene med hensyn til underholdskostnaden.

Det kan ta tid å få iverksatt endringen dersom Stortinget vedtar forslaget. Jeg vil understreke at departementet er i nær kontakt med Rikstrygdeverket om dette og at vi håper at det skal ta kortere tid enn fire år før reglene blir iverksatt. Det er ikke slik at det nye forslaget er så komplisert at trygdeetaten vil få problemer med å finne riktig bidrag. Datasystemet som Rikstrygdeverket i dag bruker ved fastsettelse av bidrag er ikke egnet til å behandle bidragssaker etter det nye regelverket, og det må derfor utvikles et nytt system. Selve beregningen av bidraget er ingen komplisert regneoperasjon – på departementets nettside ligger det en bidragskalkulator som kan regne ut omtrentlig bidrag.

Jeg ser for meg en gebyrordning der begge foreldre pålegges et gebyr ved førstegangsfastsettelse og endring av bidrag. Foreldre med dårlig økonomi skal fritas fra å betale dette gebyret. Jeg mener at det ikke er rimelig at det offentlige skal fortsette å administrere en kostbar og krevende bidragsordning gratis for forsørgere med rimelig god økonomi. Jeg håper at flere foreldre kan avtale og administrere bidraget selv, og med god informasjon tror jeg mange kan klare dette.

Jeg vil presisere at et bidragsregelverk ikke har som oppgave å bedrive inntektsutjevning. Forslaget skal ikke – og kan ikke – løse fattigdomsproblematikken i Norge. Det vil fortsatt være slik at enkelte foreldre vil ha behov for vårt generelle sosiale sikkerhetsnett. Forslaget skal heller ikke frata foreldre det udiskutable ansvaret de har for å forsørge egne barn økonomisk.

Barne— og familieminister Karita Bekkemellem Orheim