Av Åsne Hagen

Synnevåg slutter seg til den utbredte oppfatningen av porno som en reaksjon på tabu knyttet til sex. Porno blir oppfattet som en slags frigjørende virksomhet. Det som blir satt til side i denne måten å argumentere på, er at porno er avhengig av, gjør bruk av og opprettholder tabuer. Uten de tabuene vi har i dag, ville pornoen mest sannsynlig vært overflødig. Det ville ikke vært noe grunnlag for den.

Slik intervjuet er gjengitt, skiller ikke Synnevåg klart mellom sex og porno, og ser ut til å anta at andre aktører i debatten heller ikke gjør dette. Hun forklarer kvinners økte bruk av porno med at «yngre kvinner i dag har (...) en helt annen og åpnere holdning til sex enn 70-tallsfeministene», og antyder dermed at de sistnevnte hadde et problematisk forhold til sex — en beskyldning som faller på sin egen urimelighet om vi ser på feministers arbeid for seksuell frigjøring, tilgang på prevensjon og frihet fra begrensende kjønnsroller.

Det er riktig at det ikke er bevist noen årsakssammenheng mellom graden av tilgang på porno og graden av seksualisert vold i et samfunn. Det kan være mange bakenforliggende årsaker som virker inn på det man forsøker å måle. Da er det verdt å merke seg at omfattende tilgang på porno ikke uten videre kan tas til inntekt for et lavt voldsnivå, like lite som for et høyt. Metodeproblemet er det samme i begge tilfellene.

Som med alt i samfunnet, er pornoen viklet inn i andre ting, slik at det er vanskelig å vite hva slags betydning pornoen har når det gjelder måten vi tenker på. Da medieforskeren George Gerbner i sin tid utarbeidet den såkalte kultivasjonsteorien, prøvde han å finne ut noe om hvordan inntrykk fra media påvirker vi r kelighetsforståelsen vår over tid. Dette kan også være en innfallsvinkel i pornodebatten. Porno er ikke løsrevet fra virkeligheten, selv om forbindelsen mellom dem kan diskuteres. Synnevågs utsagn om at « (det er bedre at) menns kontroll utøves ved hjelp av porno, altså i fantasien, enn på gater og streder» tilslører at porno i form av film eller foto ikke bare er fiksjon, men også resultat av en produksjonsprosess der virkelige mennesker deltar.

Videre fokuserer Synnevåg ensidig på spørsmålet om hvorvidt pornoen kan være nedverdigende overfor kvinner, og unnlater dermed å diskutere om porno kan være nedverdigende overfor menn. Kanskje enda mer interessant enn noen av disse spørsmålene er hvordan pornoen beskriver mennesker i det hele tatt, og hva slags roller den tilbyr oss som mennesker.

Synnevåg mener selv at det er nok av det hun kaller sex i offentligheten i dag, men under markedets ekspandér eller dø-logikk blir det aldri «nok» av noe så lenge det selger. Tabuene er fortsatt lønnsomme.