Samme dag som hele kongeriket er opptatt av den lille «prinsessen» Maud Angelica, presenterer Statistisk sentralbyrå rykende fersk fødselsstatistikk.

Den bekrefter en trend flere og flere fagfolk advarer mot. Norske kvinner drar mer og mer på årene før de setter barn til verden.

I 2002 hadde mer enn hver tredje kvinne ennå ikke fått sitt første barn ved fylte 30 år.

For 20 år siden, var det svært sjelden å vente like lenge. Båre en seksdel av kvinnene rundet 30 før de ble foreldre.

Her er noen andre konklusjoner:

  • Kvinnene i Sogn og Fjordane er som vanligst landets mest fruktbare. En gjennomsnittlig Sogn og Fjordane-kvinne føder nå 1,97 barn. Hordalandskvinnene plasserer seg midt i leksen, med et fruktbarhetstall på 1,86. Så lave har ikke fødselstallene i Hordaland vært siden begynnelsen på 1980-tallet.
  • I Sogn og Fjordane er det vanligere for mødre å være samboer enn å være gift: Hele 48,8 prosent av de fødende i trivselsfylket var samboere. Tilsvarende tall i Hordaland er 44,7. Her er det gifte i knapp overvekt (47,2 prosent) — enn så lenge...
  • 55.400 sjarmtroll kom til verden her til lands i fjor; 1250 færre enn i 2001. Fødselstallene har ikke vært så lave på 15 år. Det skyldes at tallet på kvinner i fødedyktig alder synker - men ikke bare. For en norsk gjennomsnittskvinne føder nå 1,75 barn gjennom mammakarrieren. Til sammenlikning var tilsvarende tall 1,92 for bare ti år siden.
  • De som ble mødre for første gang i 2002, var i gjennomsnitt 27,7 år gamle, 0,2 år eldre enn de førstegangsfødende året før.
FÆRRE BARN: Norske kvinner føder færre og færre barn.
Arkivfoto: Scanpix