At han etter nye fire timer måtte trekke alt tilbake med unnskyldningen at det kun var private tanker han fremførte. Ja vel, ja. Det var jo virkelig beroligende. Hvem er det som etter dette kan tro at han når han får saken på sitt skrivebord, virkelig vil gi saken en grundig gjennomgang. Og ikke bare la private meninger — som nå hele Norge er blitt delaktig i - styre avgjørelsen?

Det eneste moralske i denne saken, er at han erklærer seg for inhabil og lar en annen statsråd overta saken. Men så kommer jo neste spørsmål. Vil en annen statsråd ha ryggrad til eventuelt å gå imot Norman som så til de grader har offentliggjort hva han mener i saken? Og hva med Konkurransetilsynet? Har ikke statsråden her i realiteten bundet dem på hender og føtter?

Han er tross alt sjefen deres. Vil de ha mot nok til eventuelt å gå imot hans uttrykte ønske?

Den gode arbeids- og administrasjonsministeren har ved sitt lite overveide utsagn, satt regjeringen i en knipe. En annen ting er det å uttrykke ønske om at Braathens skal bestå for å unngå kun ett stort flyselskap i Norge. Bak det ønsket er vi mange som kan stille oss. Men da må man og stable på beina et realistisk alternativ. I dagens situasjon kan ikke Braathens holde det gående. I tillegg til en rasering av rutetilbudet i Norge - hvor spesielt Vestlandet/Møre vil bli meget hardt rammet - er det snakk om en del tusen arbeidsplasser. Alle som er ansatt i Braathens kan dessverre ikke gå inn som verken hjelpe- eller sykepleiere. I tillegg er det en stor del av de ansatte som faktisk er over 50. Og i dagens Norge, med stor mangel på arbeidskraft, er det som kjent komplett umulig for denne gruppen å få arbeid.

Og hvis man bare lar makten rå og lar Braathens gå i avgrunnen. Da sitter vi igjen med kun SAS som stort selskap. Hva har man da oppnådd? Absolutt ingenting bortsett fra ovenstående scenario.