Av Harald Bjelke, siv.øk., Master of Management, sjefskonsulent Cap Gemini Ernst & Young

Dette vil alle som arbeider med verdiskapning på Vestlandet, der næringslivet er særlig eksportrettet, være enig i. Den sterke kronekursen som nå forsterker konkurransesituasjonen på eksportmarkedet er dramatisk, og krever løsninger på nasjonalt nivå.

I flere andre påfølgende innlegg har en også etterlyst en bedre industripolitikk, effektivisering av offentlig sektor, mv.

Imidlertid har ingen påpekt våre svakheter og muligheter også på importsiden:

Selv om vi arbeider med å bedre foredlingsgrad og dermed verdiskapingen, er Norge fremdeles i stor grad et råvareproduserende og råvare-eksporterende land. På mange områder mangler vi (allerede) egen industri, og vi har en betydelig importert av utstyr, komponenter og ferdigvarer.

Dette vil si at vi også importerer et kostnadsnivå som er bundet opp til innkjøp og transport. Dette kostnadsnivået (utstyr, komponenter og andre innsatsfaktorer) inngår også i kostnadene for de produktene vi skal eksportere!

Det er kjent at utenlandske selskaper opererer med egne prislister for Norge.

Høyere enn for andre land! Dette bidrar også til å svekke vår konkurranseevne. Det høye prisnivået i Norge vil også legge press på lønninger og utgifter i private bedrifter og i offentlig sektor. Selv om en ser vekk fra avgiftsdelen, vet vi alle at det lønner seg betydelig å kjøpe bil i for eksempel Sverige ...

I Norge kjøper private bedrifter og offentlige virksomheter inn for mange hundre milliarder norske kroner. Vi har et Eksport-råd, intet «Import-råd».

Dette har også med kompetanse å gjøre: Vi har utdanning fra videregående skole og til universitetsnivå innen markedsføring og salg, på innkjøpssiden står det mye dårligere til, enda innkjøpskostnader nå ofte utgjør 50-80 prosent av bedriftenes totalkostnader. Tendensen er stigende. Hva gjør vi med dette? Vår erfaring er at mange bedrifter har svært mye å hente på å effektivisere innkjøpsområdet.

Transport er en vesentlig andel av innkjøpskostnader og distribusjonskostnader. Ved siden av en vel tilrettelagt og effektiv infrastruktur (vei, bane, sjø, luft) vil også kjøp av transporttjenester og godt samarbeid mellom aktørene (kunder og leverandører) i transportsektor være kritisk.

Norge og Vestlandet ligger ofte langt fra både leverandørmarkedet og kundemarkedet. Vi vet at de internasjonale hovedstrømmene for vareflyt endrer seg dramatisk, der mer og mer blir «fanget opp» ute i Europa, og kommer til Norge oftest via Østlandet. Returen får lett samme mønster. Det er ikke uten videre gitt at dette er den kostoptimale løsningen for Norge og Vestlandet. Det er grunn til å se på andre løsninger, men dette vil kreve samarbeid mellom myndigheter, næringsorganisasjoner og aktører i eksport og importindustrien samt transportbransjen.

Skal vi styrke vår konkurranseevne og øke verdiskapningen, er det på høy tid at det utvikles en strategi der en ser import, produksjon og eksport — samt transport og IKT-basert informasjon - både i en bedriftsøkonomisk og i en samfunnsmessig og helhetlig sammenheng.

Innkjøp og importsiden er avgjort et område som fortjener større oppmerksomhet!