Av Carl Birger AlmNorske leger mot atomkrig

Den norske lægeforening har nylig arrangert et seminar om helsemessige og menneskerettslige forhold ved sanksjonspolitikken overfor Irak. En gruppe helsepersonell fra Norge besøkte Irak i 1999 for å se på konsekvensene av sanksjonspolitikken i forhold til helsevesenet. Irak hadde før Golfkrigen et velfungerende helsevesen. Mange sykehusspesialister er blitt utdannet i vestlige land, bl.a. i Storbritannia. Etter Golfkrigen i 1991 har en stor del av spesialistene flyktet fra landet, og landet har i dag stor mangel på legespesialister. Før Golfkrigen var der liten mangel på sykepleiere. En stor del av sykepleierne kom fra andre land i området. Disse er nå reist fra landet. Målet for FN sin sanksjonspolitikk overfor Irak har vært å velte regimet i Bagdad.

Etter 10 år med FN-sanksjoner sitter regimet like trygt.

Konsekvensene av sanksjonspolitikken er at den rammer sivilbefolkningen. Av Iraks befolkning på 22 millioner er 50 % under 18 år. Langvarig krig mellom Irak og Iran, hvor blant annet. kjemiske og biologiske våpen ble brukt, og Golfkrigen i 1991 har ført til stor miljøforurensning i det sørlige Irak. Spedbarns— og barnedødeligheten er høy. Antall barn med medfødte misdannelser og barn med leukemi har økt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skal undersøke om der kan være en forbindelse mellom bruk av utarmet uran i Golfkrigen og økning av kreft særlig hos barn.

Landet har òg stor mangel på medisiner. En stor del av medisinene må importeres fra andre land. FN-sanksjonene og de irakske myndighetenes håndtering av medisininnkjøp og distribusjon, har ført til at landet har stor mangel på medisiner. Norge har i egenskap av å være leder i komiteen som skal administrere FN-sanksjonene overfor Irak, mulighet til å tale sivilbefolkningens sak for å få avskaffet FN-sanksjonene.

Norge bør òg protestere overfor USA og Storbritannia mot bombingen av Irak som fortsetter 10 år etter Golfkrigen.