Han ser ut til å være av den oppfatning at folkeavstemninger skal holdes en gang og på den bakgrunn representerer den evige sannhet, Gud forby at noen senere skulle ombestemme seg. Hvordan Skre definerer demokrati vites ikke, men der er ingen demokratiteorier som støtter et slikt syn, sannheten er at dette ligner mer på hva som er blitt omtalt som; En mann, en stemme, en gang! Når det gjelder en evt. innføring av en europeisk grunnlov vil dette skje i tråd med hvert enkelt lands tradisjon. For noen vil dette omfatte en folkeavstemning, for andre vil behandlingen gå gjennom parlamentet uten avstemning. Påstanden om frykt for folkedannelsen faller på sin egen urimelighet.

Det er fint at Skre mener at Norge tilhører Europa både geografisk og kulturelt, men det blir noe underlig samtidig å mene at det er patetisk å bygge på en slik felles europeisk identitet med grunnlag i felles historie. Enda mer uforståelig er hans manglende oppdateringer, hvor han tydeligvis ikke fått med seg den siste tids utvikling, som innbefatter østutvidelsen. EU er i ferd med å omfatte hele det europeiske kontinent, unntakene er Norge, Island, Lichtenstein og Sveits, de rikeste landene. Skre påstår at BT prøver å tegne et inntrykk av Norge som et utenforland uten innflytelse, hvilket vi faktisk er. Noe de fleste også har fått med seg, muligens med unntak av Skre. Faktum er at vi knapt har innflytelse på deler av vår egen lovgivning. Gjennom den politiske katastrofen EØS har vi implementert over 4500 regelverk, ikke på et eneste punkt har vi lagt ned veto! Vi sier altså ja til politikken og nei til prosessen. Gjennom utenforskap nekter vi oss selv innflytelse over eget lovverk, ja, til og med egen hverdag.

Når vi anerkjenner at Norge har en plass i Europa både kulturelt og geografisk, hvorfor ikke ta steget inn politisk? Det er det eneste fornuftige dersom vi vil ha selvråderett. Skre beskylder oss EU-tilhengere for å være historieløse. Hvilken «historie» Skre har lest er ikke godt å si. Grunnlovsprosessen og utvidelsen østover vitner om at en historisk begivenhet er i ferd med å skje (patetisk iflg. Skre), en utvikling som skjer under bevisstheten om at felles problemer krever felles forum for løsninger. Vår geografiske plassering og historiske tilknytning vil alltid plassere oss innenfor Europa, spørsmålet er når vi skal ta steget inn politisk.

EIRIK LØKKE,

NESTLEDER, HORDALAND EUROPEISK UNGDOM