Av Per Nordø,Norges Miljøvernforbund

Forslaget om fortsatt innkreving hadde aldri livets rett., noe veisjefen i renkespillet med Regionrådet i Nordhordland, unnlot å fortelle. Årsakene er flere, men fremfor alt fordi det hverken formelt eller politisk er grobunn for forslaget hos sentrale myndigheter, i departement/Storting.

Dette skyldes broprosjektets uvanlige forhistorie og det etterspill brosaken fikk i Stortinget i forbindelse med Stortingets granskning av prosjektet. Dette resulterte i den knusende dommen fra et samlet Storting i 1998, der det heter at det var en uttrykkelig forutsetning at nedbetalingstiden skulle være 10 år (som plaster for såret for den usedvanlige lange perioden med forhåndsbompenger), takst lik fergetakst minus forhåndsbompenger (taksten har siden broåpningen inkludert disse), statsbidrag på 20 pst. etter prorata prinsippet (i tilfellet overskridelser).

Granskningen avslørte at veisjefen i Hordaland sammen med fylkesadministrasjonen underslo Stortingets vedtatte bompengeavtale og bak ryggen på Stortinget, uten å ha innhentet samtykke, inngikk en ny bompengeavtale (1993) som skjøv nesten hele regningen over på brukerne.

Stortinget reagerte svært skarpt på at statlige midler som var øremerket prosjektet var blitt flyttet til andre deler av fylket. Stortinget konkluderte bl.a. «Når det gis tillatelse til bompengeprosjekter, bygger også tillatelsen på visse forutsetninger bl.a. på bompengenes størrelse og i hvor mange år det skal betales. Det er ikke likegyldig om disse kriteriene blir endret, spesielt ikke dersom det påfører befolkningen ytterligere utgifter.» Komiteen tilføyde: «Komiteen vil videre peke på at dersom Staten gjennom en avtale hadde tatt en større del av kostnadsøkningen på prosjektet, ville bompengetakstene og/eller nedbetalingstiden vært redusert.»

Leder for Stortingets samferdselskomité, Oddvard Nilsen, fulgte Stortingets granskning og stemte for dommen (i likhet med hele Hordalandsbenken). Han er derfor på trygg grunn når han i Strilen 19.03.01 kategorisk avviser forslaget om å bruke Kyststamveiprosjektet i Salhusfjorden som melkeku for finansiering av lokale og perifere veiparseller som stamveibrukerne aldri bruker.

Tilhengerne av Nordhordlands-pakken, inkl. enkelte journalister, har i tillegg valgt å ignorere at Nordhordlands-pakken ble vurdert, men avvist av Samferdselsdepartementet allerede i 1999 i Nasjonal Transportplan 2002-2011. Samferdselsdepartementet konkluderte allerede da på følgende måte: «Samferdselsdepartementet har bedt om at prosjektene behandles på vanlig måte og planlegges innenfor den samlete investeringsrammen som fylket får tildelt.» Strilen konkluderte da på lederplass: «Dermed er debatten, og vedtaka kommunestyra i fleire av Nordhordlands-kommunane om å krevje bompengar over brua etter at den er nedbetalt, i realiteten utan verdi.»

Departementet og Stortinget la selvsagt til grunn Stortingets brodom (1998) og konklusjonene i 1999 da Stortinget i februar under sin endelige behandling av Transportplanen pånytt avviste Nordhordlands-pakken. Dette innebærer at bomstasjonene på stamveiprosjektet skal fjernes når broen er nedbetalt på overtid, trolig i år 2006.