Av Janeke Vatne, Ap Bergen

Særlig får komiteens leder, Odd Rambøl, gjennomgå. Han er ifølge Nordhaug, ute av stand til å gi Arbeiderpartiet en «politisk kurs», samtidig som han er «villig til å løpe en meget stor risiko når det gjelder det neste valgresultatet». Årsaken til Nordhaugs indignasjon er at nominasjonskomiteens første listeforslag ikke hadde funnet plass til «to velgermagneter som Tystad og Brekkeflat».

Nå har som kjent nominasjonskomiteen funnet en 4.plass til Tystad på det endelige listeforslaget. I mitt tilsvar til Nordhaug (BT 17.12./BA 20.12.), forsøker jeg å begrunne noe av den uviljen som jeg vet veldig mange i Ap føler mot å gi Tystad fornyet tillit som frontfigur for Arbeiderpartiet. Dette gjør jeg ved å gi 6 — seks - konkrete og velbegrunnete eksempler på Tystads tvilsomme politiske praksis, som f.eks. medieutspillet om å selge kommunens vann og avløpssystem til amerikanske kapitalister, hans grove personangrep på Ranveig Frøiland osv.

Det er grunn til å merke seg at Nordhaug ikke imøtegår ett eneste av disse eksemplene. I stedet skriver hun at undertegnede «rakker ned på Tystad ved å omtale fire(!) episoder fra en periode på to år». At Nordhaug har problemer med tellingen, kan muligens skyldes et sterkt ønske om beskytte sin favorittkandidat mot «utidige» påminnelser fra virkeligheten. Det er imidlertid av større interesse at hun kaller dokumentert kritikk for nedrakking. Med tanke på at Nordhaug selv ikke kvier seg for å komme med helt urimelige personangrep mot partifeller i mediene - sist rettet mot Ranveig Frøiland midt under Aps landsmøte (BA 9.11.) - kan dette dessverre tyde på at Ingerid Nordhaug tror at det skal gjelde en lov for henne (og hennes «kampfeller»), og en annen lov for oss andre. Men det gjør det ikke.

Derfor må hun nok regne med at noen av oss fremdeles vil gå hennes «hyllesteksempler» litt etter i sømmene. Jeg skal kort kommentere ett at disse eksemplene fra Nordhaugs siste innlegg. Her skriver hun at det var Brekkeflat og Tystad som «først reiste debatten om sprøyterom i Bergen». Det kan godt være. Men: Det er mange måter å reise en debatt på. For Tystads del reiste han debatten om sprøyterom gjennom et voldsomt engasjert innlegg på et av partiets årsmøter. I dette innlegget var han innom både Victor Hugo og dr.med. Armauer Hansen. Problemet var at han tydeligvis hadde «glemt» å diskutere denne saken med sine kolleger i byrådet i forkant av utspillet. For da byrådet ga sin innstilling til bystyret - som skulle avgjøre saken - var anbefalingen stikk i strid med Tystads allerede utbasunerte standpunkt. Bergen skulle ikke få sprøyterom.

Men så hadde vel Tystad kjempet som en løve innad i byrådet for «de svakeste av de svake» for å bruke hans egne uttrykk fra årsmøtet. Eller: er det riktig at Tystad rett og slett meldte forfall da byrådet skulle behandle denne saken? Svaret fremgår av byrådets protokoll. Den er offentlig tilgjengelig.