Må allikevel få komme med noen kommentarer omkring det som har skjedd. Jeg ble jo ganske «kvistet» i forbindelse med fremmingen av mitt kandidatur til førsteplassen, som utfordrer til herr Søviknes. Trodde virkelig at den grupperingen som fremmet kandidaturet mitt, ikke hadde forbrutt seg mot noe som helst. Jeg er fortsatt forbauset over at vi som i utgangspunktet fremhever oss som et så vel liberalistisk som demokratisk parti, blir i nominasjonsprosessen overstyrt av vedtatte resolusjoner, som tilsidesetter disse prinsipp.

Enda større blir min forbauselse når jeg etter å ha blitt «presset» til å trekke mitt kandidatur, skal måtte lese at unge herr Søviknes hadde satt pris på å ha en motkandidat til førsteplassen. (Jfr utsagn referert i BA sist søndag). Jo takk. Det hadde vel vært mulig for Søviknes å ordne dette ved selv å ta en telefon til ledelsen i partiet og uttale en lyst til å tilsidesette den vedtatte resolusjon i Hordaland, for på den måten å få motkandidater. Det synes mer og mer klart at det som er normale rutiner i andre parti ikke lenger skal tillates i vårt parti.

Jeg har også registrert at den vel respekterte Alvheim nå har vurdert å trekke seg fra nominasjonen i sitt fylke. Dette pga. at enkelte kandidater ønsker å utfordre nestlederne ved neste landsmøte. Og dette finner han særs uønsket. Dermed trekker utfordrerne seg, og en håper at dette skal bringe ro i partiet. Vi får leve i håpet og troen.

En ting må dette partiet aldri glemme. Det er sin egen historie. Partiet har vokst seg stort. En kan gjerne stille seg spørsmålet om hvem det er som har bidratt til denne veksten. Jeg tror denne veksten skyldes gode bidrag av alle som er i partiet.

Hvis det nå er partiets ønske å «kaste» alle fargeklattene, som også har stått på barrikadene når det har blåst som verst, tror jeg vi er inne i en meget bekymringsfull utvikling.

Mitt håp blir at vi må nå bygge partiet på en slik måte at det er plass til alle, og at alle blir behandlet med lik respekt. Vi må henge sammen, ellers blir vi hengt en etter en. Den verste strid et parti kan føre, er den indre strid. Intet er mer destruktivt og demoraliserende. Måtte vi i fremtid aldri mer komme i den situasjon som gjorde det etter sigende nødvendig å vedta resolusjoner som må beskytte enkelte kandidaturer mot utfordrere.

Med ønske om gode valg på lørdagens nominasjonsmøte i Bergen.

Fredrik Ugland Litleskare, gruppeleder kommunegruppen i Stord, og tidligere utfordrer