Det høljregnet. Dette ble ikke den største utfordringen. Nei, utfordringen var noen som marsjerer stivbent gjennom byens gater og ser seg ikke til høyre eller venstre. (Eier de byen, mon tro?) De slår sine ensformige slag på trommer og sparker opp asfalt og brostein. Er selv tidligere deltaker i Dræggens buekorps og er ikke noe stolt av det.

Denne uniformerte gjengen (ønsker de å leke soldater, tro?) trommet seg gjennom vår by, alt stoppet opp, du kan ikke tenke egne tanker en gang. Lang, lang rekke, tar det aldri slutt ?

Vi ønsket å se våre håpefulle danse og vise frem sine trinn, som var innøvet over lange kvelder og på fritid. Eget gulv var laget på dugnad, kostymer var sydd: Kort sagt, en real dugnadsinnsats var gjort og vi voksne og utøvere var spente.

Så kom regnet. Vi taklet det. Så kom trommene. Alt stoppet opp. Lang, lang rekke, tar dette aldri slutt? Tromming fra regnet hørte vi ikke lenger. Musikken til dansen var stilnet. Verden stoppet opp. Skulle bare mangle. Buekorpsene kommer. Omsider passerte de, øresusen roet seg og vi tok ny sats. Utøverne gjennomførte sine numre til stor applaus. Det fortjente de.

En liten digresjon: Torgallmenningen med en stor, flott scene sto ledig i ca. to timer mens trommisene marsjerte og skremte vekk katter og annet med god hørsel i byens hovedgater.

Hvorfor fikk ikke danserne låne denne plassen (Torgallmenningen og scenen) for en stakket stund? Vi ønsker å fremstå som en kulturby, det kan diskuteres om det fra buekorpsenes side er kulturfremkallende å la gromplassen stå ledig i flere timer og henvise dansen til lille scene?

Fortsett slik, buekorps, og dere drukner i deres egen fortreffelighet. Hva med å samarbeide med jenter, utøvende dansere og vise litt hensyn til byens borgere som ikke synes buekorpsgutter i uniform er deres favoritter.

Hørselen deres er sikkert skadet, håper allikevel dere tar dere umaken med å lese dette innimellom trommeslag og taktfaste steg.

Lykke til.

TERJE ENGESET

EKS. BUEKORPSGUTT, SOM ER GLAD I DANS OG SYNES JENTER ER OK