— Dere kjenner jo selv lukten her inne. Og dørene til burene er trege, de går så vidt opp og igjen. Tenk hvis det begynner å brenne, grøsser Irene Beyer. Lederen for Omplasseringssenteret for dyr åpner den grå brakken til Falken som har huset bortkomne hunder siden 1985. Utenfor står det tett i tett med bilvrak og gamle dekk.

Hvem har ansvaret?

I 16 år har Falken tatt seg av de firbeinte på ville veier. Men nå er det stopp.

— Forholdene er ikke så gode som vi ønsker. Vi klarer ikke å gjøre jobben skikkelig, og derfor har vi sagt opp ansvaret for hundene, sier distriktssjef hos Falken, Espen Solberg.

Fra 1. desember vil han overlate ansvaret til andre. Problemet er at ingen andre påtar seg ansvaret. Bortsett fra Omplasseringssenteret for dyr. Men de har ikke penger. Eller lokaler.

Allerede i april søkte Falken om å avvikle ordningen med hundeansvaret.

— Vårt håp er at dette havner hos noen med genuin interesse for dyr, sier Solberg.

— Det burde være et minimum med fasiliteter her.

I det minste et utebur, fortsetter han. Falken får inn rundt tre hundre hunder i året. I år er to blitt avlivet. De fleste andre er kommet trygt hjem til eierne, og resten har Omplasseringssenteret for dyr funnet nye familier til.

Slik reglene er nå, kan hundene være hos Falken i syv dager før de må plasseres videre. Tidligere var det tre.

— Det er en av grunnene til at vi ønsker å avvikle ordningen, forklarer Solberg. Hundene må være der lenge under dårlige forhold.

Endrer loven - igjen

ý I utgangspunktet er ikke dette kommunens ansvarsområde, men vi har sagt oss villig til å hjelpe til med å finne en løsning, sier byråd Nils Arild Johnsen. Han har vært i møte med distriktsveterinær, dyrlege og dyrevernsnemnda.

I går sendte han brev til politiet, Falken og Omplasseringssenteret med forespørsel om å få litt mer tid til å finne et godt alternativ.

— Det grunnleggende må være at hundene skal ha et trygt sted som må godkjennes av veterinærmyndighetene. Så lenge vi jobber seriøst med andre alternativer, tror vi Falken går med på dette, sier Johnsen.

«Dette kan bli samfunnsnyttig»

— Ordningen nå er en nødløsning. Men det har det vært i seksten år, påpeker Irene Beyer i Omplasseringssenteret for dyr. Senteret har samarbeidet med Falken i fem år, alt på frivillig basis. Gått turer, funnet fosterhjem og nye hjem.

— Jeg synes det er gammeldags at hundene i det hele tatt blir definert som hittegods, sier Beyer.

Omplasseringssenteret er interessert i å ta seg av byens rømte hunder, men da må forholdene ligge skikkelig til rette. Foreløpig er ingen passende lokaler blinket ut.

— Uansett kan vi ikke drive dette på frivillig basis, understreker Beyer.

— Dersom man først får etablert noe skikkelig, kan det knyttes til mange institusjoner i samfunnet. Med litt fantasi kan man finne gode løsninger, påpeker dyrevennen.

Den turgåingen hundene får nå, er basert på frivillig arbeid.

— Dette er nok ikke etter forskriftene, sukker hun.

Distriktsveterinæren har i alle år gitt Falken dispensasjon fra dyrevernloven.

— Husk på det, at når en hund blir funnet er den ofte redd. Da er det viktig at de som skal ta seg av den, er vant med dyr, sier Beyer. Hun håper saken løser seg på en ordentlig måte for både to- og firbeinte.

— Nå må vi passe på ikke å få en foreløpig løsning som varer i femten år til!

HVEM SKAL HA ANSVARET? Fra 1. desember sier Falken fra seg ansvaret for byens bortkomne hunder. Ingen har til nå kommet opp med en god alternativ løsning, men Omplasseringssenteret for bortkomne dyr sier seg villig til å overta ansvaret. – Da kan det imidlertid ikke skje på frivillig basis. Vi trenger penger og lokaler, påpeker Irene Beyer fra senteret.
FOTO: ØRJAN DEISZ