Av Torill Otterskred,

fylkesordførerkandidat for Hordaland SV

Slike nettverk var en metode til å kunne få hurtige beslutninger, kontraktsinngåelser og forståelse for hverandres arenaer. Budskapet ble ikke minst grepet begjærlig av H\Frp-blokken.

Som tilhører og paneldeltaker på seminaret sitter jeg igjen med en del spørsmål, bekymringer og undring.

Det var uklart om disse nettverkene skulle baseres på profesjoner innen de ulike arenaene eller mennesker med relasjoner til hverandre.

At mennesker fra ulike arenaer treffes og utveksler synspunkt kan være av det gode. Gode ideer og nye tanker er aldri å forakte uansett hvem som fremsetter dem. Vi har alle godt av å utvide vår horisont og løfte blikket over hverdagens oppgaver.

Min bekymring inntreffer hvis det er de personlige relasjonene som skaper basis. Lunsjer, turer osv. kombinert med hyggelig samvær skaper personlig kontakt og bevisste eller ubevisste bindinger mennesker imellom. Vår andedam i Hordaland er ikke større enn at det er begrenset med antall ender som svømmer i dammen!

Hvis politikk og næringsutvikling skal styres gjennom nettverk er det ikke kunnskap, men kjennskap som vil prege beslutningene.

Og hvordan vil dette slå ut for nyetablerere i næringslivet — hvilken mulighet vil de få til inntreden på hhv. næringslivet og i forhold til politikerne i ulike fora? De vil lett komme i bakre rekke og ikke bli hørt når viktige beslutninger blir tatt. Uansett genialitet og nytenkning vil deres vei frem mot en avklaring være mye mer kronglete og brolagt med hindringer av ulik høyde.

Fra et politisk ståsted vil jeg si at dette er en trussel mot demokratiet og kan ta saksbakgrunn ut fra det offentlige rom og inn i de bekvemme lunsjtablåene. Den avsluttende saksbehandlingen kan mangle bredde og ulike opplysende vinklinger. De vil ikke nå frem eller være forsvunnet på veien. Dette er ikke et demokrati verdig.

Vi har vært heldig og fått en kapasitet som Eva Joly til Norge. Det innebærer et faktum at både økonomisk kriminalitet og korrupsjon også foregår i vårt land.

Grensene mellom gaver, gratisturer, gjentjenester er både et juridisk og etisk dilemma. Men tette forbindelser, en løs og ledig tone, gaver og hotellhelger kan lett ha et anstrøk av korrupsjon, man kommer i et gjensidig forhold hvor et skritt og et skritt lett leder ut i pardans.

Det er et personlig ansvar for de involverte å koste banen ren, men det er òg et samfunnsansvar å forhindre at forhold blir lagt til rette.

Min konklusjon blir derfor at utveksling av informasjon skal baseres på posisjoner og kunnskap - ikke nettverk for de personlig involverte. Dette for å trygge at våre demokratiske spilleregler blir fulgt og tåler både dagslys og flomlys.