Mange tusen uskyldige ble drept, hundretusener er rammet av skader, eller som familiemedlemmer og venner. Det er ikke første gang at terror rammer uskyldige, og dessverre sannsynligvis ikke den siste. I krig og fredstid er det utført terrorhandlinger som har rammet uskyldige mennesker i ennå større grad enn nå i New York og Washington.

I det som kalles moderne tid har USA og nærmeste allierte stått for en lang rekke ufattelige overgrep mot sivilbefolkning andre steder i verden. I Vietnam, i Irak, i Sør-Amerika, mot palestinere og kurdere, har krigføring og terror gitt næring til hatet mot USA, deres allierte og deres verdensbilde. Skal vi forstå de reaksjoner som nå kommer fra disse områdene i verden, må vi huske deres historie og våge å se deres virkelighet. Og vi må fremfor alt forstå at den undertrykking mange opplever politisk, økonomisk og religiøst, er en del av det samme verdensbildet. All terror må fordømmes. Terror skaper nye ønsker og behov for gjengjeldelse, og hevn. De ansvarlig må forfølges og straffes — men vi må ikke skape nye ofre ved at nye uskyldige rammes.

I glørne fra Manhatten ulmer nye flammer. Nå er det hatets flammer som slår blindt mot andre uskyldige. I amerikanske byer hører vi om muslimer - barn og voksne - som overfalles og trakasseres, som er livredd for å gå ut i sine egne gater. Og vi hører om det her hjemme; barn og unge som pga. mistanke om muslimsk utseende eller klesdrakt, mobbes og trakasseres. Det hviler et stort ansvar på de som nå tar krigens retorikk i bruk. De bærer ved til de samme flammene. President Bush har bekreftet våre verste antagelser; gjennom cowboyens øyne finnes ofte enkle svar.

Vi må kreve og appellere - til utenriksminister Jagland - at han på vegne av det norske folk ikke stiller seg i rekken av servile statsmenn som gir blankofullmakt til President Bush sin oppbygging til krigshandlinger. Nå rykker også EUs ministere ut og vil avgrense sin støtte. Vi må kreve og appellere - til Aftenpostens lederskribenter - om ikke å gjenta feilvurderinger fra nær og fjernere historie som vestlige stormakters ukritiske talerør. Den siste tids angrep på Oslo-biskop Gunnar Stålsett viser at lite er lært. For det er nettopp Stålsett som har stått i spissen for kloke tanker og handlinger. For å demme opp mot en spiral av hevnaksjoner og ofring av uskyldige, ser han at internasjonale forpliktelser og aksjoner mot terrorisme har legitimitet og gjennomslagskraft dersom dette skjer i FN-regi, med nødvendige politiske fullmakter. Å stille oss i rekken sammen med ham, er kanskje det viktigste bidraget vi her og nå kan gi. Da må vi bli mange, og vi må bli synlige. Og vi må si: nei til krigshandlinger - la ikke flere sivile ofres!