Av Jan-Louis Nagel

Det er et velkjent særtrekk ved rike samfunn med stort privat forbruk å ville samles om konservative ideologier for å beskytte sin rikdom. Lavere skatter, mindre offentlige inngrep og kontroll, er sikre vinnere hos pengesterke individualister. Slik sett er ikke forskjellen mellom Carl I. Hagen og Jan Petersen særlig stor.

I tillegg til lavere skatter, har Høyre, som de fleste andre partier, gjort skolen til partiets fanesak i denne valgkampen. At partiet fokuserer på skolen er viktig, og programmet inneholder også mange momenter som alle vil kunne samles om. Det skulle også bare mangle.

Men fri og bevare oss for Høyres «kunnskapsskole».

I vanlig Høyre-stil mener man at frihet og konkurranse automatisk vil resultere i kvalitets-økning. Skolene skal fristilles og drives etter liberalistiske næringslivsprinsipper. Utgangspunktet er fritt skolevalg. Foreldre skal kunne velge hvilken skole de vil sende sine barn til, og ved stor søknad til enkelte skoler, vil karakterer bli avgjørende. Dette vil legge klare føringer for skolenes økonomi. I tillegg til en statlig rammebevilgning, skal skolenes økonomi være resultatbetinget, på den måten at et pengebeløp følger eleven. Og ved å legge ut skolens eksamenskarakterer offentlig, vil man altså sikre et system med A-, B— og C-skoler utfra markedskreftenes frie spill.

Høyre går også inn for at et såkalt skoletilsyn skal inspisere og vurdere skolene, og «hjelpe» skolene til en mer effektiv skolebasert vurdering og kvalitetssikring. Som et gufs i fra Thatcher-skolen, vil Høyre blåse liv i idéene om et uavhengig organ som, etter inspeksjon skal kunne rangere og eventuelt svarteliste skoler etter ulike kriterier. Dette er synspunkter som er ærklært død og begravet for lenge siden i Norge.

Eleven skal stå i sentrum, heter det. I Høyre-klartekst betyr det konkurranse og karakterer.

Karakterer skal inn i barneskolen, og det skal innføres en såkalt kunnskapsstandard med obligatoriske prøver for å kontrollere og justere. Kompetansegivende valgfag i ungdomsskolen, skal stimulere til kreativitet og «gründer-ånd», heter det videre i programmet.

I «kunnskapsskolen» skal det gjeninnføres differensiering etter faglig nivå, slik at systemet blir helt gjennomført: B-elever på B-skoler, og A-elever på A-skoler.Partiet presterer å hevde at deres skolepolitiske program er basert på «kristne-kulturelle verdier». Sannheten er at Høyres verdisyn kan sammenfattes i å la solidaritet og kollektivt ansvar vike for konkurranse og egoisme. Fellesskapstanken er totalt fraværende i Høyres skolepolitikk.

Dette er viktig å vite når man skal bestemme hvilke verdier man ønsker skal prege opplæring og utvikling av våre barn i fremtiden. Og det er viktig å vite når man leverer sin stemmeseddel ved høstens valg.