Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot bergensernes bruk av byens omgivelser som bosspann. Gamle synder som at Hanøy-området på Askøy, som på turkart Bergen, 1994, er merket som badeplass, i mange år ble år brukt som bossdeponi. Jeg har hørt om bergensere på tur som har innprentet sine barn, «kast bosset, vi skal ikke ha det med oss hjem, det er andre som skal rydde», og jeg har sett at i velpleide villastrøk som grenser til friarealer er problemer med visne potteblomster og juletrær løst med å kaste dette utenfor gjerdet.

På retur fra Turnerhytten for noen år siden hadde vi ingen problemer med å finne veien tilbake til «kulturbyen». En småbarnsklasse som hadde overnattet på Turnerhytten hadde merket stien grundig med snopepapir.

Når jeg går tur i Kanadaskogen fra Loddefjord er et bossdeponi det første som møter meg ved turveien fra Liavannets sydende. Riktig nok er det satt opp skilt «Bosstømming forbudt», men da jeg første gang så det hadde noen vært så kreative at de hadde stablet så mye boss oppetter skiltstolpen at ordet «forbudt» var tildekket.

Deponiet får stadig vekk nye påfyllinger med gamle stoler og sofaer, oljedunker, tre— og hageavfall og diverse i en salig røre. Siste tur i Kanadaskogen 27 januar, med sol og nysnø og barn og voksne som benyttet ski- og kjelkeføret ble sterkt forsuret for meg da jeg så at noen hadde plassert en utrangert oppvaskbenk i bosshaugen, som for øvrig, i alle fall for øyeblikket, var dekket av nysnø.

Mine spørsmål er: Hvem har ansvaret for å få ryddet opp i bosset? Er det mulig å få satt området i tilsvarende stand som innfallsportene til Kanadaskogen fra Fyllingsdalen og Nipedalen slik at det i fremtiden ikke fremstår som et lett tilgjengelig alternativ til Rådalen og gjenbruksstasjonene?

Av Peter Knutslien