Trusler, inndragninger og avvisninger møter dem dersom de skulle feile. Våre ressurssterke derimot, som deltar i fritidsklubber, idrettslag, musikkorps o.a., støttes med millioner av kroner. Der er det ingen som sier stopp om man skulker en gang eller to.

Vi har alle lest om fortvilte foreldre og fortvilte avhengige som føler at det offentlige ikke er der for å hjelpe dem. Medmennesker som har falt under for narkotika og annet svineri. Er de egentlig ressurssvake? Hver dag må de skaffe seg stoff. Tenk hvilken kreativitet som skal til for å skaffe disse pengene. Dag etter dag året rundt. Stoffet må inn for å bli «frisk». Har de «uflaks», blir de stoppet av politiet. En dag er det stopp. Kroppen vil ikke mer. Noen er motivert for å slutte. Komme seg ut av dette helvete som dreper, langsomt og smertefullt. De banker på døren til det offentlige. «Vær så snill, hjelp meg.» De står med luen i hånden og ber for sitt liv, seg selv, sin familie. Nå begynner en ny kamp. Kampen mot godt skolerte offentlig ansatte som har sin A4-løsning, skrevet av en byråkrat som har hørt om narkotika. « Nei du kan ikke hjelpes. Du kommer jo av deg selv, og da kan du jo ikke tvangsinnlegges.» Etter mye om og men, en overdose eller to, eller 50 nye kriminelle handlinger kommer tilbudet. Metadon. Men da må man være kjemisk ren for andre stoffer, ellers stanses behandlingen.

For noen går dette bra. De har en viljestyrke som sier; nei aldri mer. For andre går det ikke bra. Vennekretsen er fortsatt miljøet der narkotikaen dominerer. Suget blir for stort. Men tvang skal benyttes. Gjør du ikke som vi sier så stopper vi behandlingen. Sier de som er garantert sykepenger om de skulle «sprekke» fra jobben i lengre eller kortere tid. Hva så når behandlingen er over? Ettervern er så godt som ikke-eksisterende i kommunene. Her har Kommune-Norge en stor oppgave foran seg. Det må bevilges penger. Det må være et apparat som er der, og et opplegg som må tilpasses den enkelte. Gjerne i samarbeid med trygdekontoret, Aetat, skoler og frivillige organisasjoner. Det offentlige må ikke oppfattes som ett nytt helvete. Norge skal være en god plass å vokse opp i. Dette må også gjelde de som har rusproblemer. Kystpartiet vil føre denne kampen.

Av Jan-Ove Fromreide, politisk nestformann Kystpartiet i Hordaland