Knut Reinås blir fremstilt som en av landets fremste eksperter på forebygging av overdoser.

Jeg setter et stort spørsmålstegn ved betegnelsen, landets fremste eksperter.

Hvis det er de samme ekspertene som har vært rådgivere og premissleverandører for landets politikere det siste tiår, så taler resultatene sin klare tale.

Man bør kanskje se seg om etter nye eksperter.

Det nytter ikke å komme med den gamle leksa om at vi nordmenn ruser oss mye hardere enn alle andre. Hva med sveitserne da. Vår narkotikasituasjon er tilnærmet lik den Sveits var i for noen år tilbake.

Sveits var på 70-tallet og 80-tallet et meget restriktivt samfunn når det gjaldt narkotika, ja et av Europas mest restriktive. Narkomane ble forfulgt og stigmatisert på samme måte som i Norge. Denne politikken førte til en kjempeoppblomstring av sprøytenarkomani, akkurat som i Norge.

Problemet ble så stort, enda større enn vårt, og overdosedødsfallene så mange, at eksperter, folk og politikere forsto at man ikke kommer utenom skadebegrensning. Hva er så sprøyterom? Jo nettopp skadebegrensning.

Man kan nesten mistenke ekspertene for å se blindt på kampen mot narkotika.

Man ønsker ikke skadebegrensning, fordi man er redd for at det kan ufarliggjøre narkotikaen og dermed skade kampen mot narkotika. Så lar man altså 300 dø hvert år for å vise hvor farlig narkotika er. I prinsippet ofrer man disse 300 for at ikke enda flere skal havne i fella.

Disse tankebaner og handlingsmønstre er ren kynisme, og det er på tide man setter medmenneskelighet i høysetet, da et kynisk samfunn nettopp er noe av den ringdansen som har brakt disse menneskene ut i ulykken.

Man kan med stor sikkerhet fastslå at alle tiltak som til nå er igangsatt fra myndighetene, har mislykkes.

Det er derfor på tide å slippe nye koster til.

Man kan ikke tillate mer av samme medisin. Resultatene har vært katastrofale. Man burde kanskje slutte å bruke slagord som «kamp mot narkotika», og heller gå til kamp for menneskeverd.

I alle fall bør politikerne finne seg nye eksperter og rådgivere som slipper å måtte innrømme at alt de gjorde, sa og mente på 80— og 90-tallet var feil.

Vi trenger en ny narkopolitikk, ikke mer av den gamle.

BJØRN DAHL