*** innblikk** magnereigstad magne.reigstad@bergens-tidende.no Leser du europeiske aviser et par-tre sommeruker er det ytterst sjelden ordene Norwegen eller Norway dukker opp i spaltene. Utover dagens temperatur i Oslo, er det smått med nytt om liv og lagnad i hjemlandet. Avisene er en god målestokk på hvor opptatt utledninger er av det som skjer i landet øverst på veikartet. Turistråd og bedrifter som selger norske attraksjoner til europeerne må drive både folkeopplysning og geografiundervisning. I år strømmer færre turister over grensen. Årsaken kan være for dårlig salgsinnsats i utlandet eller for lite penger til kampanjer som fester seg i hjernebarken hos tyskere, franskmenn eller briter. De siste oppfant turismen vestafjells for langt over hundre år siden, og britene har alltid vært trofaste året-rundt-gjester. Nå søker de opplevelser i andre kyst— og fjellstrøk, enda pundet er sterkt nok til å tåle det norske prisnivået på både maten og pint'en.

Dårlig campingtilbud Turister som våger seg over Nordsjøen og Skagerrak henter viten om reisemålet fra mange kilder. De tyske horder av campingturister støtter seg til ADAC Camping Caravaning Führer, tommetykke bøker med detaljerte opplysninger om campingplasser i så vel Toscana som Sogn og Fjordane. Kapitlet om camping i Norge er ikke oppløftende lesning. Standarden på sanitæranleggene holder ikke europeisk kvalitet - bortsett fra ubegrenset tilgang på varmt vann. Norske plasser mangler et spisested og betjening i resepsjonen - hvis

slikt finnes. U-land Vi fremstår som et u-land sammenlignet med Tyskland og Italia. Norge får skryt for god veimerking, gjestfrihet og de mange tømmeplasser for toaletter. Campingturister er for øvrig de gjester som bruker mest penger under Norges-oppholdet. I fjor overnattet 1,2 millioner på norske utleiehytter, og utviklingen er et godt eksempel på at Bygde-Norge har maktet å skape et nytt produkt.

God bygdeutvikling Reiseindustri er bygdeutvikling på sitt beste. Distriktets naturgitte muligheter er råvaren, men produktet må foredles utover en suvernirkiosk. Stadig større grupper reisende velger feriemål utfra hvor de kan bedrive en smule fysisk aktivitet som omfatter alt fra behagelige fotturer og sykling til rafting og fjellklatring. Ferieland på kontinentet investerer hundrevis av millioner i grønn turisme til nytte for både gjester og innfødte. Vi har ikke noe valg hvis Norge ønsker å høste mer av veksten i reisenæringen, men det fordrer et tillitsfullt samarbeid mellom offentlige etater og dem som forstår seg på trender i næringen.

Må påvirkes Det er kjekt med flere japanere i norske gjestesenger, men ennå i noen år blir gamle Europa vårt viktigste reisemarked. Og millioner av europeere tjener nok til en ferieekspedisjon i høykostlandet. Men det fordrer massiv innsats året rundt å påvirke tyskere, italienere, engelskmenn og franskmenn til å velge rett land. Utenlandske turister la etter seg nesten 21 milliarder kroner her i landet i fjor, altså valutainntekter i klasse med lakse- og gasseksport. Reisenæringen - altså pensjonatene, hotellene, turistbussene, kafeene, kioskene, campingplassene og rorbuene - skaper ifølge Statistisk sentralbyrå rundt 130.000 årsverk. Reiseliv er større og mer mangfoldig enn mange rikspolitikere synes å fatte.

Trenger penger Når turistene svikter, skyldes ikke dette bare været og skammelige ølpriser. Salgsarbeid ute koster mye, og hemmes av manglende statlige bevilgninger, hevder turistnæringen. Mye tyder på at næringen har rett. Det er dårlig distriktspolitikk å knipe på statsmillionene til dette formål. Reisenæringen skaper viktige arbeidsplasser utenfor pressområdene og sommerens ekstrainntekter er med på å opprettholde helårs servicetilbud til fastboende. Det trengs ikke stortingsmeldinger for å slå fast dette, en dagstur på Vestlandet åpenbarer det meste for tvilerne.

Ikke bare i Norge... Høye fjell som stuper rett ned i Vestlandsfjordene, midnattssol og isbreer - dette er drømmebildet på Norge. Men tro oss - trivelige mennesker, storslagen natur og stillhet fra storbylarm finnes lett tilgjengelig i ubegripelige mengder også på Kontinentet. Det hender vi spør - hvorfor drar en tysker til Norge når han har Schwarzwald, og hva gjør en franskmann i Kinsarvik når han kan sykle langs vinranker og kanaler i Alsace. Vi nordmenn vet svarene, men svikten i turisttrafikken tyder på at ikke mange nok utlendinger er fanget av magien i det særnorske.