Debatt

Av Jørgen Øydvin

Bergens Tidende har hatt flere debattinnlegg som er til å bli litt klokere av i forbindelse med den akselererende kritikken av kulturkollisjonen mellom flere av de ledende mediene og folk flest.Steinar Hansson sin lørdagskommentar er svært interessant og tidsriktig.«Det har oppstått et misforhold mellom medienes naturlige trang til å søke konflikt og sensasjon, og det øvrige samfunnets behov for mer harmoni», konstaterer Hansson. Videre spår Hansson at de fleste redaksjoner trolig vil diskutere sin egen virksomhet etter begivenhetene i 2002. Og la oss endelig håpe at han har rett i det.Bergens Tidende trykket også et innlegg skrevet av barnelege Oddmund Søvik med overskriften «Kongen har rett».Den erfarne barnelegen går her sterkt i rette med representanter for visuelle media som hevder at det ikke er sammenheng mellom vold i ulike media og at dette overføres til barn og unge. Barnelegen viser til omfattende dokumentasjon på at det er sammenheng mellom eksponering av vold i media og psykologiske og atferdsmessige problemer blant barn. Oddmund Søvik hevder også at det må være representantene for tv og film sin oppgave å bevise at de har rett i sine påstander i disse sakene. Ikke omvendt slik de ønsker å hevde. Det er de som sprer medievold sin oppgave å bevise at det de gjør ikke er skadelig. Dette er en riktig innstilling og samsvarer med innføring av andre varer og tjenester i markedet. Hvorfor skal media være unntatt for vanlige kontrollregler og krav til varer og tjenester. Hvorfor ikke koble Forbrukerrådet inn slik det ellers skjer når det ikke kan dokumenteres at et varetilbud er ikke skadelig?Med grunnlag i det sterke angrepet som ble rettet mot kongen og statsministeren for deres advarsler mot mobbing, utglidning i «underholdningsprogrammer» og vold i film og andre medier, er det prisverdig av Bergens Tidende at avisen følger opp saken. Men, hva vil statsråden i Kulturdepartementet foreta seg overfor Statens filmtilsyn sin lettvinthet og kritikk mot konge og statsminister. Kommer det ingen reaksjoner fra den ansvarlige lederen for Kulturdepartementet må det tolkes som feighet. En så viktig sak som hvordan medievold påvirker oss, bør ikke overses om departementet fortsatt skal være troverdig.«Det vanlige hovmodet, som altfor lenge har preget altfor mange sentrale aktører i mediene, er på vikende front», skriver Steinar Hansson. Dette forteller oss vel, når en slik erfaren mediemedarbeider trekker denne konklusjonen, at det kan være et visst håp om større ansvarlighet og forsiktighet i vente fra de verste «overskriftsmediene».Men, kulturministeren har da også en jobb å gjøre i egne rekker. Et tilsyn som ikke tar til seg faglige kunnskaper fra forskning og fra de som ser resultatene av voldspåvirkning, bør vi ikke bruke skattekroner på heller. Kanskje er det funnet enda et kontor i Oslo som med fordel kan flyttes ut til folket i mer landlige omgivelser?