Visst er det en historie om mediemakt også. Ved at Bergens Tidende la kravbrevet ut på nettet, ble det mye enklere å få et brev av gårde. Men de som tror dette er et rent mediejippo står i fare for å forregne seg.

Det er ikke uten grunn bergenserne sender dette kravbrevet. Når det fra kommunens side ikke kommer noe entydig svar på om alle som kan ha krav til gode blir behandlet likt, må man regne med at innbyggerne reagerer, og på individuelt grunnlag søker å gjøre sin rett gjeldende.

Mange av dem har opplevd å stå på andre siden, og skyldt kommunen penger. Har de ikke betalt restskatten i rett tid, kommer «trusselbrevene» fra kemneren ganske prompte. Og der aksepteres ikke langvarige forhandlinger og utredninger. Skylder man penger, må man betale, ellers kan kemneren gå rett på arbeidsgiver og kreve trekk i lønn, eller foreta seg langt mer drastiske ting.

Derfor blir det storm når muligheten byr seg for å reversere. Innbyggerne er sinte og vil ha pengene igjen.

Stor forvirring

Nå har det ikke vært enkelt å orientere seg i det villnis av revisjonsrapporter og juridiske utredninger som i løpet av de siste drøye to årene er laget om vann— og avløpsgebyrene i Bergen. For hvem skal man egentlig stole på? For å starte med selve beløpet: Hvem har rett?

— Kommunerevisjonen, som for drøye to år siden antydet at det kunne være betalt 200 millioner kroner for mye i vann- og avløpsgebyrer.

— Byrådet, som etter at rapporten ble lagt frem kom til at det ikke var gjort noe feil.

— Revisjonsfirmaet Price/Waterhouse/Coopers, som mente beløpet under gitte forutsetninger kunne ligge på over 800 millioner kroner.

— Byrådet som på bakgrunn av denne siste rapporten kom til at summen var 130 millioner, men ut fra at deler av kravet kunne være foreldet antydet at beløpet lå nærmere 40 millioner.

— Kommunerevisjonen som i nye, og mer detaljerte utregninger ut fra ulike renteforutsetninger, kom frem til at beløpet kunne være enten 505 millioner, 623 millioner eller 690 millioner kroner.

— Eller byrådet, som i sine siste beregninger er kommet til at tallet ligger på mellom 170 og 400 millioner kroner avhengig av blant annet renteforutsetninger.

Uenige om tilbakebetaling

Og uenigheten stanser ikke der. For kommuneadvokaten, en fremstående jussprofessor, kommunerevisjonen og revisjonsfirma har ulik oppfatning av plikten kommunen har til å betale tilbake det som er krevd for mye.

— Kommuneadvokaten og jussprofessor Johan Giertsen mener det er tvilsomt om det er rettslig grunnlag for å betale pengene tilbake. Dette fordi lov og forskrifter gir kommunen ganske vide fullmakter for beregning av gebyr.

— Kommunerevisjonen mener pengene må betales tilbake og henviser til de ganske detaljerte kommentarene til forskriftene som setter langt strengere rammer for hvordan gebyrnivået skal beregnes.

— Flere partier mener dette ikke bare er et spørsmål om juss, men også om moral. Hvis Bergen har krevd inn flere hundre millioner kroner mer i gebyrer enn det faktisk er brukt på vann- og avløpssektoren, bryter dette med den moralske kontrakten kommunen har inngått med innbyggerne om ikke å kreve for mye i gebyrer

Og som om ikke det er nok. Det har oppstått berettiget tvil om politikerne vil velge å betale alt tilbake, selv om man skulle komme til at det er rett å gjøre det.

— Høyre og RV er enige om at en engangsutbetaling av pengene vil være så ødeleggende for kommunens tjenestenivå, at det ikke er forsvarlig. De forutsetter at det gis anledning til å ta opp et lån for betale pengene tilbake. I dag tillater ikke forskriftene kommunen å ta opp et slikt lån.

— SV har holdt helt åpent om de vil gjøre gjeldende foreldelse for deler av kravet. Det betyr at alle krav eldre enn tre år foreldes. Også byråd Nils Arild Johnsen antydet i fjor vår at foreldelse ikke kunne utelukkes.

Mangler kontroll

Denne saken har havnet midt i oppkjøringen til kommunevalgkampen, og kan fort bli en valgkampsak. Når opposisjonspartiene Høyre, Frp og RV mener beløpet som skal betales tilbake er høyt, er det ikke unaturlig å sette dette inn i en politisk sammenheng. Disse partiene har stått et stykke unna det politiske ansvaret i alle de årene det nå er bevist at det er betalt for mye i gebyrer. Partiene kan med en viss rett skylde på de andre.

Men et slikt standpunkt kan fort bli et tveegget sverd. For Høyre og Frp kan etter valget bli ansvarlige for å sy sammen budsjetter som skal ta opp i seg de store utbetalingene. Og det er grenser for hvor lenge man kan legge skylden for en vanskelig kommuneøkonomi på dem som styrte før.

Forvirringen rundt summene, det juridiske, foreldelse og det politiske spillet har samlet bidratt til å svekke tilliten til kommunens evne til å beregne riktige gebyrer og betalingssatser. Den tilliten var i utgangspunktet ikke den aller største, etter at flere saker de siste årene har avdekket at kommunen ikke har kontroll med hvor mye den faktisk skulle kreve. Det gjelder for skolefritidsordningen og gebyrer hos kemneren. Det er òg avdekket flere saker der kommunen har finansiert andre deler av virksomheten sin med høye gebyrer.

Derfor er det viktig at denne saken får en avslutning som kan bidra til å gjenreise noe av den tapte tilliten. Så langt tyder lite på at det blir resultatet.