Rieber & Søn blir neppe kjøpt opp av verken Orkla eller andre i år. Det blir de neppe til neste år heller. Men ingen kan garantere at det aldri skjer. De siste årene har Rieber-konsernet gjort det alle ba dem om å gjøre, og de har gjort det for å bli tiltrekkende både her og der. Konsernet har slanket seg, og er blitt et strømlinjeformet, ensrettet og smekkert næringsmiddelkonsern. Nå snuser storebror Orkla på Rieber, og de vil nok snuse mer. Men et oppkjøp skjer bare hvis Rieber-familien vil det. Vi vet at senior Bjarne Rieber ikke vil det. Men hva i all verden tenker arvingene, og de fremtidige storeierne om saken?

Slankekur

Som de fleste andre børsnoterte selskaper har også Rieber en liste med analytikere som følger dem spesielt. Ifølge Dagens Næringsliv spår flere av dem at næringsmiddelgiganten Orkla jakter på Rieber. Slik det fremstår nå, er det bare Rieber-familiens motvilje som står i veien for tidenes norske næringsmiddelekteskap. Det er ikke kommet offisielle tegn på at motviljen er blitt mindre de siste årene. Men det er lenge siden konsernet begynte å klargjøre seg for livet i næringsmiddelprodusentenes elitedivisjon. I den divisjonen handler det i stor grad om å kjøpe, produsere, og dyrke merkevarer.

Etter et liv som konglomerat, der virksomheten og oppmerksomheten ble spredt mellom alt fra sauser til takpapp, kom Rieber-konsernet til et veiskille for tre år siden. Interessen for den solide aksjen var minimal. Det var mye å hente på å strømlinjeforme konsernet, og å gjøre det mer attraktivt å handle med Rieber-aksjer. Etter en omfattende salgsrunde, og en sammenslåing av aksjeklassene, endte det tradisjonsrike konsernet opp som et rent næringsmiddelselskap der hver aksje hadde samme stemmerett.

Siden har Rieber sakte, men sikkert luntet av gårde på børsen, fremdeles ikke blant de mest omsatte aksjene, men definitivt blant de mest stabile aksjene. Planen var å bruke pengene etter salgene til oppkjøp utenlands, men Rieber-konsernet er tydeligvis fremdeles på leting etter passende kandidater.

Finansiell eller industriell interesse?

Litt av utfordringen til Rieber, og alle andre i næringsmiddelindustrien, er at selskapene i bransjen er svært høyt priset. Det vil si alle, unntatt Rieber. Det gjør konsernet til en svært så attraktiv oppkjøpskandidat, og tilbudene har da også kommet med ujevne mellomrom. Giganter som Knorr, Nestlé og Unilever har alle blafret med pengekoffertene foran Bjarne Rieber og de andre aksjonærene. Til tross for priser både to og tre ganger høyere enn børsverdi, har aksjonærene takket nei. I hvert fall de aksjonærene som bestemmer. Og de som bestemmer, er Rieber-familien, med sine nærmere 40 prosent av aksjene.

Nå har Orkla, selve rikskonglomeratet blant næringsmiddelselskapene i Norge, sakte begynt å kjøpe seg opp i Rieber. Offisielt er det et av beina i Orkla-dyret, finansdivisjonen, som står bak, og de 9,9 aksjeprosentene i Rieber omtales som en ren finansiell plassering. Det høres tilforlatelig ut. Rieber-aksjen har vist seg å være en god plassering i en periode der de fleste andre selskapene på børsen har spist aksjonærverdier til frokost, lunsj og middag.

Men for Orkla er Rieber mer enn en grei og veloppdragen aksje. For næringsmiddeldivisjonen i Orkla er Rieber en perfekt partner. De utfyller hverandre på lærebokidyllisk vis i produktspekter.

Familien står i veien

Hittil har Bjarne Rieber stått i veien for ethvert oppkjøp av konsernet. Han har aldri signalisert et annet ståsted. Spørsmålet er selvsagt hva etterfølgerne og arvingene til Rieber-formuen tenker om saken. For sett fra et aksjonærsynspunkt, kan det være like greit å selge. I hvert fall hvis man ikke har en spesiell forkjærlighet, eller interesse for å drive med supper, kakemikser og sauser. En slik forkjærlighet er det ingen av Rieber-arvingene som har markert at de har. Interessen for den gode investeringen er der, men det spørs om en så stor eierpost i Rieber-konsernet oppleves som viktig for neste generasjon Rieber. Kanskje er det vel så spennende å selge noen Rieber-aksjer med god fortjeneste, og plassere pengene et annet sted.

Det er opp til Rieber-familien hvorvidt Rieber & Søn skal fortsette tilværelsen som et av de viktigste og største børsnoterte selskapene på Vestlandet. For det har liten hensikt å være naiv i forhold til hva som skjer hvis Orkla, eller en annen finansiell muskelbunt overtar kontrollen. Innsparingene som følger i kjølvannet av oppkjøp og fusjoner handler som regel om å kutte i støttefunksjonene — med andre ord å legge ned det mest perifere hovedkontoret. Det er der, i innsparinger på administrasjon, markedsføring og utvikling, at de beryktede synergiene pleier å gjemme seg.

Taus familie

Det tikker stadig inn e-poster fra børsen som forteller om et konsern som kjøper egne aksjer. Det kan være en reaksjon mot Orkla, og et signal om at denne gjengen ikke er klar for verken oppkjøp eller utvanning. Og selv om konsernet skulle åpne for en sterkere eier utenfra, er det slett ikke sikkert at Orkla står øverst på listen. En side er at Konkurransetilsynet nok vil bli noe stresset av at et eventuelt Orkla-Rieber vil ha tilnærmet monopol på leveranser av visse næringsmidler i Norge. En annen side at de utenlandske næringsmiddelgigantene sannsynligvis er villig til å betale en svært god pris for Riebers markedsposisjon iblant annet Norge.

Hittil har ingen i Rieber-familien kommentert Orklas innpåslitenhet, eller hvilke planer de har for konsernet i fremtiden. Bjarne Rieber tenker kanskje at han har sagt det som er å si om saken. Men nå aner vi savnet etter en lyd fra arvingene. Bjarne Riebers garantier er naturlig tidsbegrensede, og arvingene har sikkert gjort seg tanker om saken. Står de på samme linje som far, er det mange, både i og utenfor Rieber-konsernet, som vil sette pris på om de hinter om det. Hører vi ingenting, fortsetter spekulasjonene. Kanskje kan et ivrig Orkla lokke frem noen hint om saken?

DAGENS TILSTAND: Bjarne Rieber og familien har ikke vist synlig interesse for noen oppkjøpere så langt. Men hva arvingene mener om saken, aner vi ingenting om. ARKIVTEGNING: BENTE LJONES