Av Arne Kristian Knudsen

I BT 3. desember har Olav Kobbeltveit en artikkel om strømprisen og konkluderer at strømmen er for billig i Norge. Hans syn på strømprisen faller sammen med Erik Solheim i Naturvernforbundet som stort sett mener det samme. Det som kjennetegner disse to herremenn er at de ikke ser bivirkningen av deres forslag, og det er først og fremst industrien undertegnede tenker på. Å gjenta i det uendelige at nordmenn er verdensmester i energisløsing høres omtrent som hakk i platen og er lite nyansert. Kobbeltveit angriper husholdningene og mener at dyr strøm hindrer sløsing. Dette er bare delvis riktig. De som bare oppvarmer med kun strøm, og det er mange, vil spare ved å måtte ha det kaldere av ren nød som pensjonister og folk med dårlig råd. Vi andre vil gå over til olje eller verre: ved. Med andre ord: Energiforbruket er stort sett det samme bare det at varmekilden er en annen. Man skal ikke være mye oppegående for å forstå sammenhengen.

Det som undertegnede mener, og jeg er ikke alene, er at økt strømpris vil forverre konkurranseevnen for norsk industri betraktelig. Ikke bare prosessindustrien, men også vanlig middelstore virksomheter. Sammen med en historisk kronekurs vil mange være uten arbeid om noen år hvis Kobbeltveits ønske skulle gå i oppfyllelse. Dette er en provokasjon, og det føyer seg inn i mange lite gjennomtenkte naturvernforslag hvis bivirkninger er udefinerte. Det er flott at fossene stuper i havet, men de som går ledig uten arbeid har liten moro av slikt. Når strømprisen øker, vil også kravet om gasskraftverk trenge seg frem, Ap er igjen på banen. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at vi ikke skal varme opp våre hus med fornybar energi. I stedet snakkes det om vannbåren varme, og om slikt kan fremskaffes i stor mengder uten forbrenning av store mengder fossilt brensel. Vannbåren varme er blitt det nye slagordet til Naturvernere av alle kategorier som avløsning for biomasse-sytingen. Men hvorledes varmes vannet og hvorledes distribueres det, er lite diskutert. Kom ikke å snakk om brenselbriketter laget av avfall fra treindustrien. Hvis man skal bruke det som et reelt alternativ, må det produseres minst ti ganger mer enn det gjøres i dag.

Den siste anmerkning virker helt teit: «Å varme opp norske er å servere årgangsvin i russetreffets nachspiel ...» Da er det bedre å eksportere strømmen til Mellom-Europa om sommeren, og kjøpe kullkraft tilbake om vinteren til dobbelt pris. Spesielt slik forholdene er dag med om lag 60 prosent fyllingsgrad og 3 prosent reduksjon i uken, er det lett å regne ut når vi er tom for vann. Det er teit det.