Det gjelder også for skilsmissebarn. I en dobbeltkronikk i BT tidligere i sommer redegjorde jeg for tretti år med forskning om hvordan det går med skilsmissebarn. Her pekte jeg blant annet på følgende forhold: Det går bra med de aller fleste barn som opplever at mor og far skiller lag. Likefullt er det mange som selv i voksen alder synes det er trist at foreldrene ble skilt og som opplever at det har påvirket livet deres på mange måter. Det er dessuten en del skilsmissebarn som får til dels store psykososiale problemer. Denne andelen en omtrent dobbel så stor som hos barn som vokser opp med begge foreldrene.

I et innlegg noen dager etter spør Elisabeth Reehorsth hvordan det ville gått med disse barna om foreldrene ikke var blitt skilt. Det vet vi naturligvis ikke. Men dersom alternativet hadde vært å vokse opp i en konfliktfylt familie, er det mulig at det ikke ville vært bedre. Av naturlige årsaker kan vi ikke eksperimentere med barn hvor vi lar noen vokse opp i intakte men konfliktfylt familier, mens andre får oppleve at mor og far skiller lag. Vi er henvist til det naturlige eksperiment hvor folk selv velger om de vil leve sammen eller gå fra hverandre. Da kan vi ikke vite hva alternativet ville blitt. Sånn er det bare.

Elisabeth Reehorsth mener dessuten at jeg stigmatiserer skilsmissebarna. Det er jeg ikke enig i. Jeg understreket at de aller fleste klarer seg like bra som andre barn. Men virkeligheten er altså sammensatt, og det prøvde jeg å formidle. Som foreldre, lærere og fagfolk som møter barn i ulike sammenhenger, er det viktig at vi har et mest mulig realistisk og nyansert bilde av barna. Det innebærer å erkjenne risikofaktorer og ha kjennskap til hvilke betingelser som er forbundet med høy og lav risiko for skjevutvikling. Det å være skilsmissebarn gir i seg selv liten risiko for at ting skal gå galt. Hvis vi derimot vet at foreldrene ligger i krig med hverandre etter samlivsbruddet, er det derimot absolutt grunn til bekymring på barnas vegne. Som ansvarsbevisste voksne skylder vi barna å forholde oss nyansert og nøktern til denne siden av virkeligheten. Selv om vi skulle ønske at det ikke var slik. Og til alle foreldre som tenker på å skille lag, eller som allerede har gjort det: Det beste dere kan gjøre for barna er å få til et konstruktivt samarbeid. Da er det liten grunn til å frykte at barna vil ta skade av samlivsbruddet.