Dette gjelder også mine barn. Vi var på premieren 11. oktober, som resulterte i at begge barna i pausen forlangte å gå hjem etter en skremmende 1. akt, hvor min sønn på 8 ½ år for det meste holdt seg for ørene mens tårene trillet, yngstejenta godt gjemt i fanget mitt, samt flere foreldre rundt oss med noe foran øynene på sine egen barn; mot de spill levende aktører på scenen, med skrik og fakter, skremmende beist som selv voksne lukket øynene for, uhyggelige skjeletter, blinkende våpen klar til å myrde mens offeret med kniven mot strupen utstøtte dødsskrik, et skrekkscenario mer egnet for voksne. (Dette er visst dempet ned nå.)

Til tross for snillere eventyr innimellom, er totalinntrykket et forrykende jag, der alle spennende og nifse handlinger ble blåst opp, slik virkemidlene blir det i alt det fjaset som ellers passerer revy for barns øyne i dag og som hindrer dem i å sortere inntrykkene. En fremstilling av eventyrene som sikkert går rett hjem hos barn over 10 år: Kjempekult! Og fantasiløst, og uegnet til å formidle den magi vi finner i eventyrene. Til det var stemmebruk, tempo og ytre effekter for brutalt og skremmende, dialog og kontakt med barna i salen fraværende; til hinder for å bli tatt med inn i eventyrenes både skjønne og nifse verden. Så visst «en kompromissløs oppsetning som tar barn på alvor» ifølge skuespillerne selv i BT 20.10. ja, som skremmer vettet av noen og gir akkurat det flate og umagiske som barn blir pepret med i vår tid. Tenk om beistet hadde forvandlet seg direkte for barna, eller om ridder blåskjegg hadde spurt publikum om det var for skummelt det han gjorde, midt oppi hurlumheien. Det hadde vært et deilig befriende, magisk og levende teater, som tok barn på alvor og som hadde stoppet meg fra å kaste noen imaginære tomater.

Nei, ta heller turen til Fyllingsdalen Teater, der man i beste forstand på amatørs vis, formidler magi i en alltid tilstedeværende og ekte dialog med publikum, og der barns sinn blir beriket uten å bli søvnløs!

Marianne Irgens, mor