innblikk

FRANK M. ROSSAVIK

500 menn av asiatisk herkomst sloss med politiet gjennom hele natten til i går. Over 30 ble skadet, 25 ble arrestert, og tusenvis av mennesker ble grundig skremt.

Det begynte med at en asiatisk og en hvit gutt sloss utenfor en butikk. Så kom en gruppe hvite ungdommer og gikk løs på asiatiske mennesker og butikker. Deretter ble det mobilisert i det asiatiske miljøet, de hvite ungdommene forsvant, politiet kom til – og de verste opptøyene siden Brixton og Toxteth på åttitallet er et faktum.

Avisen Guardian intervjuer en 15-årig asiatisk skolegutt -– som opplevde det hele – dagen derpå:

«Ikke alle her er rasister. Jeg har ingen problemer på skolen og har hvite venner. Disse problemene kan løses hvis vi snakker sammen. Vi har ingen «forbudte områder», hvite bor rundt omkring her også. Hvis National Front ikke hadde kommet hit, ville dette aldri skjedd.»

Dette er en stor del av sannheten. Oldham har mange innbyggere av asiatisk, primært pakistansk og bangladeshisk herkomst. Men det var først da nynazistiske National Front og det nesten like ytterliggående British National Party (BNP) begynte å operere i området konfliktene tok seg opp.

Derfor er det i dag fristende å anklage disse partiene. Det gjøres da også. Til og med Tory-leder William Hague gis ansvar for Oldham-opptøyene. Han har brukt mye av valgkampen til å markedsføre sitt partis tøffe asylpolitikk.

Stor arbeidsløshet Hvis det noen gang bryter ut raseopptøyer i Norge, er det heller ingen tvil om hvem som får sin fortjente del av skylden for det.

På den annen side: Politisk oppslutning er noe man får gjennom å spille på konflikter. I et demokratisk samfunn kan man ikke hindre et (lovlig) parti med en destruktiv agenda i å prøve å skaffe seg oppslutning.

Man må gjøre noe med bålet, ikke bare kritisere dem som tenner det på.

I Oldham ligger tre av de klassiske «vedkubbene» pent stablet på plass: Arbeidsløshet og fattigdom, følelse av forskjellsbehandling, manglende integrering.

Arbeidsløsheten i byen er stor. Blant unge med asiatisk herkomst er den formidabel – over 40 prosent. Følelsen av rasisme i arbeidsmarkedet er derfor utbredt. Likedan hersker en klar oppfatning blant asiatene om at politiet i byen bare tjener de hvite. Politiet kommer angivelig ikke når asiatene trenger hjelp.

Gettoer Det kan være sant, eller delvis sant, og noe av forklaringen på at hvite utgjorde ofrene i 60 prosent av de 572 tilfellene av rasistisk motivert vold som ble registrert i Oldham bare i fjor. Tross den sannsynligvis skjeve rapporteringen, er det ingen tvil om at asiatiske ungdomsgjenger driver utstrakt gateterror i noen bydeler. Det er heller ingen tvil om at hvite i byen føler de ikke kan bevege seg fritt – at enkelte gater og nabolag er «forbudte soner» for dem.

Slike problemer er en fortsettelse av komplekset som heter manglende integrering. En ting er å ha mange av utenlandsk herkomst i et samfunn. Noe annet er det dersom disse lager seg egne samfunn med egne lover og regler og minimal kontakt med omverdenen.

Uansett om myndighetene eller innvandrerne har skylden; det er ikke det minste rart at en slik utvikling skaper usikkerhet. Her ser vi tendenser også i Norge – og gjengoppgjør har Oslos befolkning allerede stiftet bekjentskap med. Oppstår det samtidig en oppfatning – rett eller gal – om at innvandrere får fordeler landets egne innbyggere ikke får, ligger alt til rette for konflikter.

Kan ikke diskutere Og for ekstremister som vil forverre og utnytte dem. Da er det gjerne ikke så mye som skal til. I april ble en asiatisk ungdom i Oldham anklaget for et overfall på en 76-årig engelsk krigsveteran. Selv offerets familie uttalte at motivet neppe var rasistisk. Likevel holdt episoden på å tenne bålet.

Siden har BNP startet sin valgkamp med to underhuskandidater i Oldham. National Front har de siste ukene truet med å marsjere gjennom asiatiske nabolag. Spenningen var altså på bristepunktet. Myndighetene – politikerne og politiet – gjorde ingenting. Så de ikke hva som var på gang? Ville de ikke gjøre noe? Kunne de ikke?

For her er kanskje det største problemet oppi det hele: Vi har ingen kultur for rolig og saklig å diskutere problemer knyttet til rasemotsetninger, verken i England, Norge eller andre land. Det ender alltid med at vi anklager hverandre for snillisme eller rasisme. Det er her Guardians 15-åring er for naiv, dessverre.