debatt Rasmus E. Benestad, D.Phil, GradInstP, The Norwegian Meteorological Institute

Han karaktiserer situasjonen slik at det er «manglende eller i beste fall fragmentert kunnskap om klimaendringer» (fordi vår klimaviten strekker seg over så mange fagfelt!). Når han likevel sier at «klimaendringene kan skyldes variasjoner i solflekkaktivitet, vulkanutbrudd, havstrømmer, skyer, og breer», innrømmer han at det tross alt finnes en god del kunnskap om klimaet, og dersom man tar med «drivhusgassene», kan man fylle noen av hullene som han har påpekt.

Sammenlignet med mye annet, vil jeg påstå at vi vet ganske mye om klimaet, til tross for at spørsmålet om solflekkene påvirker jordas klima ennå ikke er blitt skikkelig besvart siden det først ble foreslått i 1651. Det faktum at man nå kan lage modeller av klimaet, basert på fysikk, kjemi og empiri — dvs vitenskapelige dokumenterte fakta - som gir en god beskrivelse av klimaet i detalj, viser hvor langt vi har kommet. Vossgårds påstand om at «scenariene er fantasier som ikke bygger på vitenskaplige dokumenterte fakta» er derfor fullstendig feil. Jeg vil også bemerke at teorien om drivhuseffekten først og fremst er basert på empiriske data og fysiske prinsipper, og at disse scenariene representerer et mer komplekst bilde av effekten så godt det lar seg gjøre.

Vossgårds påstand at «i år 2000 har en observert en udsedvanlig stor solaktivitet» er heller ikke riktig. Skal man bedømme solaktiviteten ut i fra solflekker (observasjonene strekker seg tilbake til 1600-tallet), var det rundt 1957 at man på månedsbasis observerte opp mot 239 solflekker i gjennomsnitt, mens det i 2000 knapt nådde over 150-streken. Dersom man definerer solaktivitet ut fra observasjoner fra SOHO, så startet dette programmet ikke før 2. desember 1995, og kan bare si noe om hva som har skjedd i de siste seks årene.

Det er langt fra sikkert at solaktiviteten kan klandres for lave temperaturer, og det kan diskuteres om det virkelig var kaldt på 1200-tallet. Dessuten, hadde solflekkene hatt en betydelig innflytelse på klimaet vårt, hadde man nok erkjent dette for lenge siden. Når det gjelder Milankovitch sin teori, er det lite sannsynlig at endringene i jordbaneparametrene alene er store nok til å forklare de antatte variasjonene i klimaet over geologiske tider, uten forsterkede mekanismer. Dermed kan isforhold eller drivhusgasser likevel være viktige. Jordbaneteorien påvirker klimaet over et mye lengre tidsperspektiv enn den antatte forsterkede drivhuseffekt, og det er derfor snakk om to helt forskjellige endringsrater. Når Vossgård blander disse teoriene sammen på den måten han gjør i sitt innlegg, skaper han forvirring. I innlegget til Vossgård, blir det bl.a. påstått at «klimaendring og oppvarming av havet kommer derfor først, økningen av CO2-innholdet i atmosfæren etterpå». Logisk sett er dette litt vanskelig å fatte, for hva er da det som driver oppvarmingen av havet? Paleoklimatiske data antyder at CO2, metankonsentrasjoner og temperatur i stor grad varierer i takt. Det er allerede blitt registrert at havene både er blitt varmere og at havnivået stiger, samtidig som at temperaturmålingene antyder oppvarming på global basis og CO2 konsentrasjoene øker.

Det er leit å lese at Vossgård tror at FNs klimapanel (IPCC) og norske klimaforskere har et «relgiøst forhold» til ekstreme klimaendringer, for det er langt fra sannheten. De fleste av studiene som IPCC bruker er basert på objektiv forskning. De fleste klimaforskerne jeg kjenner er fullstendig klare over hvordan politikere bruker deres resultater, og er derfor veldig opptatt av at forskningsresultatene er riktige og representative. Klimaforskere legger stor vekt på usikkerheten rundt klimamodellene og vår viten om klimaet, og disse usikkerhetene blir offentliggjort slik at

«ikke-eksperter», som f.eks Vossegård, kan ta del i klimadebatten. Slike forbehold er ikke hva man forbinder med religion.

Det er heller ikke alle forskere som kaster seg på klimaendringsbølgen for å få del i de små offentlige forskningsmidlene som finnes. Det finnes folk som er genuitivt interesserte i klima, og dersom man ønsker å tjene penger, finnes det mer å hente i oljebransjen.