Tor Helge Flaten og den tredje tiltalte etter Åsane-drapet innrømmer at de var på åstedet da Øyvind Bjarte Madsen ble skutt og drept. De to skylder på hverandre. Likevel kommer ti legdommere frem til at begge skal frifinnes.

Lister opp paradokser

Hvorfor får vi aldri vite. Hva som foregår bak lukkede jurydører, er strengt hemmelig. Jusprofessor Slettan og statsadvokat Wangberg synes ikke juryordningen lar seg forsvare.

De lister opp en rekke paradokser ved systemet.

  • Får du avslag på en søknad om byggetillatelse, er loven slik at du skal ha en begrunnelse. Dømmes du til 21 års fengsel i lagretten, får du ingen forklaring.

— Alle taper på dette. Ved frikjennelser får ikke politi og påtalemyndighet vite hva de kan ha gjort galt. Samtidig får ikke publikum innsyn i hvordan juryen har tenkt. Uhyre problematisk, sier Wangberg, førstestatsadvokat i Hordaland.

  • Begrunnelsen for legdommere er at man skal dømmes av sine likemenn. Likevel stoler ikke myndighetene mer på disse såkalte likemennene enn at fagdommerne gis anledning til å overprøve dem.

— Det er som å si: «Dere får et forsøk. Gjør jobben, ellers overlates den til ekspertene». Politikerne gir med dette uttrykk for at de egentlig ikke stoler på legdommere, mener Slettan.

  • Kontrollen med hvem som sitter i norske juryer er svært mangelfull. I en overgrepssak kan det for eksempel sitte mennesker med sympati for hvordan overgripere tenker.

— Da snakker vi virkelig om en jury av likemenn. Dette er totalt ukontrollerbart, hevder Wangberg.

— Juryordningen har overlevd seg selv. Dette er politikerne nødt å gripe fatt i, legger statsadvokaten til. Både han og Slettan tar til orde for at en meddomsrett bestående av fire legdommere og tre fagdommere.

I hver sin verden

En ti år gammel undersøkelse viser at dommerne overprøver juryen i en av hundre saker.

— Og da skal vi huske på at kun to prosent av alle saker kommer så langt som til lagmannsretten. Det som har skjedd i Gulating er altså svært sjelden, presiserer Svein Slettan.

Han slår fast at Åsane-juryen og fagdommerne har befunnet seg i to vidt forskjellige verdener. Ifølge loven må det nemlig være hevet over enhver tvil at en tiltalt er skyldig dersom en frikjennelse skal settes til side.

— Og selv om fagdommerne er 100 prosent sikre i sin sak, så trenger de ikke sette en kjennelse til side. Loven åpner bare for at de kan det, forklarer Slettan.

Advarer mot vanetenkning

Advokat Frode Sulland er en av de varmeste forsvarerne av dagens juryordning. Han synes det er problematisk at dommere kan sette til side kjennelser med et pennestrøk.

— Jeg har ikke tiltro til at alle fagdommere er nøytrale. For å sette det på spissen: Det blir fort en vanesak for dem å anse mennesker som møter i retten for skyldige, forklarer Orderud-advokaten.

At ingen får vite hvordan juryen tenker, synes Sulland vi kan leve godt med.

— I de aller fleste tilfeller er det åpenbart hva som er begrunnelsen. Det er viktig at folk ikke får vite hvordan legdommerne har stemt. Da ville man fått hele og halve frikjennelser, forklarer han.