Av Gro Brækken,

generalsekretær i Redd Barna

La oss alle gjøre det vi kan for at dette blir virkeligheten for flest mulig irakere.

Vi var mange som kjempet mot denne krigen, og det er lett å føle både sinne og avmakt når man ser at man ikke nådde frem. Men vi engasjerte oss som vi gjorde fordi vi bryr oss om menneskene i Irak, om barna i Irak. Vi kan ikke svikte dem nå.

Redd Barna har drevet nødhjelps— og utviklingsarbeid i Nord-Irak siden Golfkrigen i 1991. Vi har derfor solid, lokal erfaring når vi sammen med andre uavhengige hjelpeorganisasjoner og FN skal møte de humanitære behovene vi vet vil oppstå.

Vi har over lengre tid bygd opp beredskapslagre med utstyr som familier på flukt vil trenge, slik som telt, tepper, kokeutstyr og varme klær til barna. Dette er blitt utdelt de siste dagene, etter at vi fikk vite med sikkerhet at krigen ville bryte ut. Fra nå av vil arbeidet foregå i leirer og andre områder der vi ser at mennesker på flukt samles, både i Irak og i nabolandene Jordan, Syria, Tyrkia, Iran og Kuwait.

Også i en krigssituasjon er det barna som står i det absolutte sentrum for Redd Barnas arbeid. Vi har et særskilt ansvar for, og en særskilt kompetanse på, å identifisere, hjelpe og beskytte barn som er ekstra sårbare i en slik krise. Det handler om å påse at barn i institusjoner blir tatt hånd om, at funksjonshemmede og syke barn får nødvendig hjelp og om å sørge for at barn som er alene blir tatt hånd om og gjenforent med foreldre eller andre slektninger. Vi arbeider også bevisst forebyggende for å unngå at barn kommer bort fra familien sin.

Det psykososiale arbeidet blant flyktningbarn/internt fordrevne blir spesielt vektlagt. Dette handler om å lette barnas situasjon der og da, men ikke minst om å forebygge livsødeleggende traumer i fremtiden. Det handler blant annet om å få barnas oppmerksomhet vekk fra alt det vonde og skremmende, og over på skoleaktiviteter og lek i trygge omgivelser. Redd Barna vet at slike aktiviteter også er den beste måten barna får bearbeidet sine inntrykk på. I tillegg er organisert aktivitet et sentralt virkemiddel for å beskytte barn mot krigshandlinger og overgrep. Dette er en kompetanse Redd Barnas egen stab besitter. I tillegg bistår vi FNs høykommissær for flyktninger i denne typen arbeid.

Utover dette vil vi drive helsearbeid, blant annet gi ernæringstilskudd til barn med særskilt behov for dette. En del av helsearbeidet vil òg gå på å forhindre sykdom, blant annet ved å sikre vannforsyning og tilfredsstillende sanitærforhold. Det fryktes at diaré kan bli hyppigste dødsårsak blant barn, når bomber og strømstans setter fra før nedslitte vann- og sanitæranordninger ut av funksjon, og kloakk blander seg med drikkevannet.

Selv om vi har et ekstra fokus på de aller mest sårbare, er det grunn til å minne om at størsteparten av sivilbefolkningen i Irak står dårlig rustet til å møte en ekstra påkjenning nå. Tolv år med sanksjoner, kombinert med Saddams vanstyre, har gjort 60 prosent av folket avhengig av utdelte matrasjoner gjennom olje-for-mat-programmet for å overleve hverdagen. En stans i denne distribusjonen, som krigen nødvendigvis må forårsake, kan raskt få katastrofale følger. Barna er alltid blant de mest sårbare for sykdom og død i en slik situasjon, og Iraks barn har nå lite å gå på. Fra egne undersøkelser og andre pålitelige kilder vet Redd Barna at:

Den allmenne helsetilstanden hos irakiske barn er markant dårligere sammenliknet med situasjonen før Golfkrigen i 1991.

Nærmere ett av fire barn er kronisk feilernært.

En halv million barn er akutt feil- eller underernært.

Barnedødeligheten er to og en halv gang høyere enn i 1990. Diaré og lungesykdommer utgjør 70 prosent av dødsfallene blant barn under fem år.

40 prosent av befolkningen mangler tilgang til rent drikkevann.

Cirka halvparten av irakiske mødre føder uten hjelp fra kvalifisert helsepersonell.

Samtidig vet vi at det bor krefter i mennesker, krefter som gjør at de kommer seg gjennom de vanskeligste situasjoner. De største heltene i enhver krig er sivilbefolkningen selv, de som alltid gjør brorparten av arbeidet for å hjelpe hverandre. Vi som er trygge her hjemme må nå trå til for å gi disse menneskene den støtten som kan være avgjørende, den som kan utgjøre forskjellen på nesten-overlevelse og overlevelse, den som kan skille livsødeleggende traumer fra vonde opplevelser man kommer seg videre fra. Norske myndigheter må trå til. Du og jeg må bidra. Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner er verktøy i løftet vi nå har foran oss.