Av Arne Jakobsen (Ap), Bergen — nestleder i komité for miljø og samferdsel, Hordaland fylkeskommune

Eksporten fra Vest-Norge med de nye vekstnæringene som havbruk, vil stige sterkt i årene som kommer. Dette vil bli viktigere og viktigere for å opprettholde den nasjonale verdiskapningen når oljeinntektene etter hvert blir redusert. Derfor vil økte investeringer i infrastruktur i Vest-Norge være en fornuftig strategisk satsing som grunnlag for en sikker og robust nasjonaløkonomi på sikt.

Vi trenger et felles løft for bedre kommunikasjoner i landsdelen. Samarbeidet mellom de fire fylkene må utvikles. Vi er kommet i gang. Vestlandsaksjonen 13. november i Oslo var starten på et felles fremstøt overfor våre fremste folkevalgte for å argumentere for å øke ressursene til infrastruktur generelt og til Vest-Norge som verdiskapningsregion spesielt.

Det er viktig å nå frem med felles argumentasjon direkte rettet mot Stortinget i forkant av behandlingen av «Nasjonal Transportplan 2002–2011» som finner sted i Stortinget 15. februar. Medlemmene og fraksjonene i Stortingets samferdselskomité sammen med de fire fylkenes stortingsrepresentanter, vil være viktige målgrupper for oppfølging av de prioriteringer som fylkene står samlet om i vestlandspakken.

Vi har ingen tid å miste, tiden frem til Stortingets samferdsels- komité skal avgi sin innstilling er knapp. Skal en nå frem i denne omgang med noen av Vestlands- fylkenes krav, vil det være en fordel å ha disse på plass innen utgangen av januar 2001.

DET KAN VÆRE GRUNN TIL å understreke at Nasjonal Transportplan (NTP), slik den foreslås fra regjeringens side, på mange måter er et positivt dokument. Planen prøver for første gang å se alle transportnormene i sammenheng. Sett ut fra et miljø- og byperspektiv fanges utfordringene bedre enn det en har sett tidligere. Det samme kan sies om trafikksikkerhet.

På den annen side har næringslivet argumentert med at planen har for sterk fokusering på fordeling og for lite fokusering på samferdsel som grunnlag for verdiskapning . I stor grad er det også enighet mellom næringslivsrepresentanter og lokale politikere om at forslaget til NTP ikke er tilstrekkelig med tanke på næringslivets oppgave som blir å fylle verdiskapningsgapet etter oljen.

VESTLANDSFYLKENES fremstøt 13. november er registrert. Det er sjelden kost at fem av landsdelens store aviser, nesten på en og samme dag, på lederplass gir honnør til opptakten til et tettere Vestlandssamarbeid.

I sin leder 18.11.2000 skriver Bergens Tidende om Vestlandsaksjonen: «Denne regionen syter for 36 prosent av Norges eksportinntekter. Vi betaler mange av våre vegprosjekt i form av bompengar. Bompengar og ferjebilettar kostar næringslivet her vest ein halv milliard kroner årleg. No vil vi framstå som ei blokk, og viktigaste kravet er naturlegvis ein kyststamveg som kan binda regionen saman frå nord til sør.»

Lederskribenten konkluderer slik: «eit tettare vestlandssamarbeid og på sikt ein vestlandsregion vil tvinga seg fram. I kampen med sentrale styresmakter og andre regionar er kjøtvekta ein viktig faktor. Når vi i tillegg har glimrande argument, er det ingen grunn til å stå med hatten i handa når vegmidlane skal fordelast og Nasjonal Transportplan vedtakast.»

Stavanger Aftenblad deler BTs syn og skriver i sin leder at «Det samlede initiativ er derfor ikke bare nødvendig, men også strategisk og klokt. Den største faren vestlandsfylkene kan havne i, er å bekjempe hverandre i kampen om småpenger. Samlet utgjør regionen en stor slagkraft som det er vanskelig å overse i konkurranse med de behovene Østlandet har, framført av en sterk lobby.»

Som vestlending og som samferdselspolitiker i et av de fire fylkene, er det ikke vanskelig å slutte seg til disse synspunktene.

Det er også grunn til å nevne at Haugesund Avis, Firda og Sunnmørsposten òg har hatt et klart redaksjonelt syn på at vestlandssamarbeidet må utvikles videre..

HOVEDARGUMENTASJONEN for Vestlandsaksjonen tar utgangspunkt i verdiskapningen på Vestlandet målt som eksportverdien av varer og tjenester produsert i landsdelen. Det er klart dokumentert at kostnadene til logistikk, herunder transport utgjør en betydelig større del av kostnadene for næringslivet på Vestlandet enn for Norge ellers. Det kan her være grunn til å tilføye at Norge for øvrig ligger langt over det europeiske gjennomsnittet. (12 mot 8 prosent av totalkostnadene.)

I bladet Samferdsel fra oktober i år viser Jens Petter Ekornes til at transport- og logistikk-kostnadene for møbelprodusentene er like høye som hele produksjonskostnadene. Mens produksjonskostnadene for en stressless-stol er mer enn halvert de 10 siste år, har transport- kostnadene økt.

Professor Jørgen Amdam spissformulerte seg på konferansen 13. november ved å vise til eksempelet med reisekostnadene mellom Bergen og Stavanger, som i dag er så høye på grunn av ferger og bompenger at det i mange tilfeller kan svare seg å kjøre om Oslo. Ergo må en løse de trafikale problemene i Oslo for å redusere reisekostnadene mellom våre to Vestlandsbyer ¿

Løsningen ligger selvsagt i å satse på Kyststamveien kombinert med forbedrete transportknutepunkter langs kysten på hele Vestlandet, heriblant mellom Stavanger og Bergen. Disse transportknutepunktene styrkes derved i sine direkte ruter til europeiske havner. Dette vil avlaste det sentrale Østlandet i forhold til gjennomgang av tungtrafikk og en vil samlet oppnå miljøgevinster ved å få varer over på kjøl direkte til markedene i Europa. Dette blir som en «bypass» rundt Europas trafikale «infarkt» i Nord-Tyskland.

I SKRIVENDE STUND kommer meldingen om at finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har invitert en rekke norske økonomer til rådslag om bruk av oljeformuen. Det er etter undertegnedes mening et klokt trekk. Finansministeren slår i Dagsrevyen 27.12.00 selv til lyd for at viktige satsingsområder for anvendelse av ekstramilliarder kan være helse og utdanning. Dette er gode sosialdemokratiske kjerneområder som så absolutt trenger et løft.

Men i god sosialdemokratisk ånd vil det òg være å satse noe av oljeformuen for å trygge fremtiden og næringsgrunnlaget i landet. For å trygge velferdsstaten er det forutsetning at vi har et næringsliv som sikres rammevilkår som ligner mest mulig på konkurrentenes.

Norsk Transportplan er en god anledning til å løfte blikket og se fremover noen år. Arbeidet med hvordan landet skal se ut om ti år må starte nå. Landsdelen som i fremtiden vil stå for den største verdiskapningen trenger sårt et ekstra krafttak til infrastruktur.

VESTLANDSFYLKENE HAR dokumentert i Vestlandspakken at en her vest står sammen om å få løst i alt 37 punkter på samferdselssektoren. Dette gjelder tiltak til veiformål, havneformål, luftfart og ikke minst til jernbaneformål. Både tiltak på Sørlandsbanen, Bergensbanen og Raumabanen har fått sin plass i planen.

Øverst på veisiden står en sterkere satsing på Kyststamveien E 39. Her finner en 12 punkter som omfatter samtlige fire fylker. En utbygget kyststamvei gjennom de fire vestlandsfylkene vil for eksportnæringen redusere omveien om Oslo og vil gi gevinster for både miljø og økonomi. Som tidligere samferdselspolitiker, og som fraksjonsleder for Arbeiderpartiet, skulle finansminister Schjøtt-Pedersen være godt kjent med Vestlandets utfordringer og behov i samferdselssektoren.

ALLE SOM HAR påvirkningsmuligheter, lokale og regionale politikere, nærings- og arbeidstakerorganisasjoner og andre i de fire vestlandsfylkene, må sørge for at «vestlandsidentiteten» som nå er skapt holder «trøkket». Fylkenes stortingsrepresentanter må utfordres til å stå sammen om de krav og tiltak som er nedfelt i Vestlandspakken. En må òg kunne forvente at vestlands- representanter som tidligere har signalisert at de vil kjempe for investeringer til infrastruktur for å fremme verdiskapningen på Vestlandet står ved dette standpunktet når NTP blir behandlet av Stortinget 15. februar 2001.