Samtidig forsøker hun å fremheve Arbeiderpartiet som skolenes frelser. Dessverre blir begge deler lite troverdig.

Jeg tviler riktignok ikke på at Christensen har de beste intensjoner når hun skisserer kvalitetsfremmende tiltak, mange av dem er også allerede initiert av den sittende Samarbeidsregjeringen, men det blir lite troverdig når vi tar i betraktning Aps tidligere skolemeritter i regjeringsposisjon. Jeg tror det er flere enn meg som stiller spørsmålet; hvis dere er så bekymret for kvaliteten i skolen, hvorfor gjorde dere ingenting når dere satt i regjeringsposisjon nesten sammenhengende i åtte år? Sannheten er at det eneste Ap har interessert seg for er skolebygningene, ikke det som skjer innenfor veggene. Når Christensen peker på behovet for mer penger som det eneste saliggjørende blir det også feil.

Norge er det landet i verden som bruker mest penger per elev, men likevel viser internasjonale studier at resultatmessig er vi sånn midt på treet. Da skulle det være klart at det ikke er penger som er problemet, men manglende fokus på kvaliteten. I så måte vil fritt skolevalg bidra til en økt bevissthet rundt hva elevene faktisk får igjen for å finansiere verdens dyreste skole. Men virkelighetsbildet blir sikkert veldig annerledes når man, som Christensen og Ap, fornekter at det er kvalitetsproblemer i dagens skole ved å hindre fritt skolevalg, og dermed fritt innsyn i hva skolene og deres elever faktisk oppnår av faglige resultater. For B-skoler finnes allerede i dag, men vi må avdekke dem før vi kan gjøre dem bedre.

Når det gjelder Christensens etterlysning av utviklingen av nye, gode arbeidsformer i skolen ønsker vi å stimulere skolene til nytenkning. Det er rom for nytenkning i det eksisterende regelverket, men fortsatt henger for mye av Aps detaljstyring igjen i Utdanningsdepartementets vegger. Derfor har utdanningsminister Kristin Clemet startet forenklingen av dagens regelverk med det mål å åpne for nye ideer og måter å legge opp undervisningen på. Skal vi greie det må det mindre av Aps detaljstyring til. Et eksempel på dette arbeidet er innføringen av bonus— og forsøksskoler, hvor skoler som har tenkt nytt og spennende belønnes med mer midler slik at de kan lære andre skoler hvordan skoledagen alternativt kan legges opp. Bergen Handelsgymnasium er blant de seks skolene i landet som i første rekke mottar 1 million kroner hver til nettopp dette formål. Men også kvaliteten i skolen skal nå måles, og derfor utreder Utdanningsdepartementet i disse dager et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for å møte dette kravet.

Det er begrenset hvor mye en kan få plass til i ett leserinnlegg, men skulle det være ytterligere misforståelser rundt vår skolepolitikk er jeg mer enn villig til å ta Jorill Christensen og resten av Ap i lære for å gi dem et bredere syn på problemene i den videregående skolen. Men en ting har Christensen helt rett i, nemlig at det aldri har løst noen problemer å flytte rundt på elever. Men så er dette heller ikke vårt ønske. I motsetning til Ap mener Unge Høyre at det ikke er en statlig oppgave å velge skole for elevene, det greier de nemlig fint selv.

Av Harald Victor Hove, formannBergens Unge Høyre