Jacob Børresen,flaggkommandør (pensj.)

For det første: Ystads artikkel innleder med at «einskilde offiserar går så langt at dei brukar klåre «sexistiske» argument mot statsråden. Deretter presenteres leseren for Børresen og de andre offiserene. Selv om jeg ikke er sitert på noe som direkte kan tolkes som sexistisk, kleber innledningen selvfølgelig ved alle uttalelsene jeg er sitert på og fargelegger dem på en måte som, og det vet de som kjenner meg, er meget fjernt fra alt jeg står for. En motbydelig form for journalistikk!

For det annet: Den sammenhengen mine uttalelser er satt inn i gir nærmest leseren inntrykk av at jeg står for det motsatte av det jeg ga uttrykk for i telefonintervjuet. Jeg uttrykte meg ikke negativt til Krohn Devolds eventuelle kandidatur. Det ville vært en fjær i hatten både for Devold og Norge om hun fikk stillingen. Jeg sa derimot at når hun er nevnt som kandidat er det fordi hun utvilsomt har gjort en god jobb for Norge både i NATO og vis-à-vis USA. Jeg sa også at dette egentlig er en ikke-sak fordi NATO neppe velger generalsekretær fra et land utenfor EU, og at dersom en norsk kandidat, mot formodning, skulle bli valgt ville det dessverre antakelig være et uttrykk for at blant annet land som USA og Storbritannia ikke lenger betrakter alliansen som viktig. Jeg sa til slutt om dette at Krohn Devolds til tider vanskelige forhold til Stortinget antakelig ikke er relevant når medlemslandene skal vurdere hennes kandidatur.

For det tredje: Jeg har ikke kommentert Krohn Devold og muligheten for en krig i Irak. Så vidt jeg har kunnet konstatere er det stats— og utenriksministeren som har frontet denne saken i mediene og ikke forsvarsministeren. Det jeg siktet til med mine kommentarer var statsrådens håndtering av norsk deltakelse i internasjonale operasjoner generelt og Norges deltakelse i Afghanistan spesielt. Det er ingen hemmelighet at hun og jeg er uenige i disse spørsmålene. Jeg har dessuten gitt til kjenne at jeg finner den entusiasme og begeistring statsråden ofte gir uttrykk for når det gjelder den norske deltakelsen ute, lite passende i forhold til det tunge alvor som knytter seg til å sende unge norske kvinner og menn ut i krig og i forhold til de meget vanskelige folkerettslige, etiske og moralske dilemma som ligger bak en beslutning om å delta.

Til slutt: Min uttrykkelige forutsetning for å bli sitert var at journalisten, Vidar Ystad, ringte meg tilbake slik at jeg fikk anledning til å kontrollere at jeg var rett sitert. Ystad kom aldri i kontakt med meg. Da hadde han, ifølge god presseskikk, ikke annet valg enn å la være å bruke mine utsagn. Bergens Tidende må gjerne kontakte meg igjen for kommentar. Men er det Ystad som ringer, legger jeg på røret!